En INTRODUKSJON til GERMANISCHE HEILKUNDE®

av Dr. med. Ryke Geerd Hamer

Germanische og dyr

Dyret mangler en hjelper, som kan gjenkjenne konflikten og rådgi dyret om hvordan det kan unngå denne konflikten i fremtiden. Dyret skal normalt utholde sin konflikt, inntil denne konflikt løser seg reelt eller dyret dør av den uløste konflikt og kreft. Vi har allerede sett, at "kreft" ikke er en feiltagelse i naturen, ikke en celle som er ute av kontroll og nå forholder seg unormalt, men en meget meningsfull (*formålsbestemt) begivenhet, som er inkludert som et uunnværlig moment i naturens overordnede plan. I dyrenes tilfelle ser vi, hva vi kun meget forsiktig kan si om mennesket, nemlig at den hjelp, som kommer utenfra, dvs. som ikke er planlagt i naturen, for å overvinne konflikten, ikke betyr et kvalitativt pluss for de enkelte raser, men høyst et kvantitativt pluss, mens det er et kvalitativt minus. Det samme gjelder mennesker, sett som rase.

Men når vi kaster et blikk på naturen, som ennå ikke er blitt manipulert av mennesker, kan vi se, at dyrene skal løse deres konflikt – som de har lidd ved et DHS – dvs. deres kreft, reelt. Tapet av en eller flere unger, tapet av et revir1, kan dyrene ikke løse på en "psykoterapeutisk" måte, men kun reelt! Hos høyt utviklede dyr ser vi dog en slags rituell konflikthåndtering. Vi kjenner alle elefantenes dødsritualer, åpenbart et forsøk på å lindre eller løse taps-konflikt for de særlig berørte dyr eller hele flokken! Gjør vi mennesker ikke det samme ved begravelser? Først begraver elefantene deres avdøde kamerat ved å dekke den med grener og så samles de omkring den og sørger i flere dager.

Bortsett fra disse "kultiske hjelpemidler" hos mer høyt-utviklede pattedyr, skal dyret generelt selv klare sin kreft. Ja, den er faktisk en kvalitetstest eller kvalifikasjonstest som skal bestås med jevne mellomrom, ellers blir individet "tatt ut av kvalifikasjonen".

En gammel hjort skal f.eks. hvert år bestå en kvalifikasjonsprøve mot en ung hjort; en dag vil den ikke lengre være i stand til å bestå den, og så skal den dø.

Derfor er “terapien” ved en Biologisk Konflikt generelt en reel konflikt-løsning. Denne reelle løsningen kan enten være en gjenopprettelse av den tidligere tilstand eller en alternativ løsning, som man kan leve med. For eksempel kan en gammel hjort enten gjenerobre sitt revir eller jage en annen hjort bort fra sitt revir1. Et hunndyr som har mistet en unge, jager enten rovdyret vekk fra ungen, eller hun trøster seg med resten av ​​sine unger, eller også blir hun hurtig drektig igjen – denne varianten er løsningen i de fleste tilfelle. Under drektigheten er der generell konfliktfred, dvs. ingen konfliktaktivitet, da graviditeten generelt forløper vagotonisk etter første trimester, og konflikten automatisk løses etter et kull nye valper.

Dyr lever i motsetning til oss mennesker normalt i deres naturlige rytme, og i denne naturlige rytme er tapet av en unge og løsningen av en slik konflikt, nemlig ved at dyret blir drektig igjen, inkludert som noe "normalt".

Vi mennesker må ikke glemme, at vi er underlagt omfattende begrensninger, som noen religiøse grunnleggere eller sosiale reformatorer har pålagt oss, men som intet har å gjøre med biologi. Det finnes neppe en sosial reformator, som kan kalles et normalt menneske. Dypest sett var de en byrde for menneskeheten. Det kunne ikke være tale om visdom, hvis man som grunnlag for visdom tok utgangspunkt i at det ville være klokt å leve så meget som mulig i overenstemmelse med hjernens og dermed også psykens eller sjelens gitte kode.

For meg ville den viseste person være den som kan lære oss, hvordan vi kan leve i overensstemmelse med den kode, som naturen har gitt oss, i stedet for å utøve perversjoner i krig for å utrydde menneskeliv.

Når vi sier, at mennesker og (patte-)dyr får kreft på samme måte, er mange enige om, at kreften i organet er den samme eller sammenlignbar. HH (Hamer Fokuset) i hjernen har den samme lokalisasjon og er også den samme eller sammenlignbar. Men når disse to nivåer er ens eller sammenlignbare, er der mye som tyder på, at det psykiske nivå også er det samme eller i det minste sammenlignbart. Når jeg hevder at dyret har lidt en konflikt, og med det mener jeg en Biologisk Konflikt, kan det normalt stadig aksepteres.

Når jeg sier, at dyr ikke har noen appetitt likesom mennesker, ikke kan sove likesom mennesker og er i sympatikotoni likesom mennesker, så er det like akseptabelt, men når jeg sier, at dyr tenker på deres Biologiske Konflikt også dag og natt og drømmer om konflikten om natten, så møtes dette med protest og avvisning. Man synes, at sådanne egenskaper er forbeholdt mennesker. Men det er ikke sant. Konflikten er den samme for mennesker og dyr på alle tre nivåer (psyke-hjerne-organ). Har du aldri hørt din hund sukke i søvne (drøm)?

For mange av oss, især dem som har religiøse eller ideologiske holdninger, er det vanskelig å akseptere dette. For meg er det en av de mest normale ting i verden. Selv om innholdet ved f.eks. matmisunnelse-konflikter hos dyr (avhengig av rase) er litt annerledes enn hos mennesker, er konfliktinnholdet hos mennesker kun transformert (*omformet). Men menneskers transformerte Biologiske Konflikter kan alltid spores tilbake til deres arkaiske urform.

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe


1 - overs. note: revir: et område, som et dyr betrakter som sitt territorium. I Germanische Heilkunde har mennesker også et revir og det betyr ikke kun å ha et territorium. Der finnes det kvinnelige (hunlige) og mannlige (hanlige) revir område. Se "Hormoner".

* oversetterens note

Die Arbeitsgruppe der Germanischen Heilkunde wünscht Ihnen fröhliches Frühlingserwachen!
når krokusene blomstrer...
GERMANISCHE - DYR OG PLANTER
Germanische og dyr Motorisk konflikt med Epi-krise
Webstedet er under oppførelse