Oppdager og mester av GERMANISCHE HEILKUNDE®

Dr. med. Ryke Geerd Hamer

Dr. med. Ryke Geerd Hamer

Dr. med. Mag. teol. Ryke Geerd Hamer ble født den 17. mai 1935 og vokste opp i Friesland. Han ble født i en tid hvor han som den tredje av seks gutter opplevede de redselsfulle og meningsløse ødeleggelser og brutale mord begått på tusenvis av mennesker i sin barndom. Han skrev selv: "Det var ren grusomhet."

Han tok studieprøven (Abitur) som 18-åring og begynte å lese medisin, fysikk og evangelisk teologi i Tübingen. Her møter han også sin kommende kone Sigrid Oldenburg, en medisinstudent.

Da han var 20 år gammel, besto han den innledende legeeksamen, giftet seg et år senere i Erlangen og besto den teologiske eksamen i Erlangen som 22-åring.

Den unge familien fikk en datter først og deretter en sønn, DIRK. Dirk skulle komme til å spille en stor rolle. Senere fikk de ytterligere to barn.

Som 24-årig besto dr. Hamer den medisinske statseksamen i Marburg. To år senere, etter assistent-perioden (turnus-kandidat), fikk han legelisensen og doktorgraden.

Dette ble etterfulgt av flere år ved universitetsklinikkene i Tübingen og Heidelberg.

I 1972 ble dr. med. R.G. Hamer spesialist i Indremedisin. Han arbeidet også midlertidig i en legepraksis sammen med sin kone dr. Sigrid Hamer.

Dr. Hamer hadde også en spesiell hobby ved siden av. Å finne opp patenter. F.eks.: Hamer-Skalpellen til plastisk kirurgi, som skjærer atraumatisk (mer skånsomt) og er 20 gange skarpere enn et barberblad; en spesiell knokkelsag, også til plastisk kirurgi, et massasjebord som automatisk tilpasser seg kroppens konturer samt en enhet til transkutan serumdiagnostikk.

1976, på 20-årsdagen for deres forlovelse, minnet dr. Hamer sin kone Sigrid om den første tiden av deres kjærlighet med en sang. Denne sangen – "Mein Studentenmädchen" ("Min Studentkjæreste") – skulle bli den største terapeutiske oppdagelse i Germanische Heilkunde® årtier senere.

Inntil august 1978 hadde det ikke skjedd noe særlig i Hamer-familiens liv, bortsett fra fødselen av enda en sønn og enda en datter.

Den 18. august 1978, kl. 3 om morgen i tussmørke, skjedde det noe forferdelig:

En gal italiensk prins, V.E. av Savoyen, skjøt dr. Hamers sønn Dirk, som intetanende sov i en båt foran øya Cavallo. Sønnens dødskamp varte i nesten 4 måneder. Faren holdt øye med ham dag og natt.

Den 7. desember 1978 døde Dirk i sin fars armer.

Tre år senere fant dr. Hamer ut at han hadde en taps-konflikt på dette tidspunkt, en konflikt som utløste testikkelkreft. Senere betegnet dr. Hamer denne form for sjokk for "Dirk-Hamer-Syndrom“ (DHS), et Biologisk Konflikt-Sjokk, som uventet fanger oss "stående på feil fot"1. Dr. Hamer så den Germanische Heilkunde® som arven fra sin døde sønn DIRK.

Jeg betrakter kjennskapet til sammenhengen omkring kreft (kreftutviklingen) som en arv fra min sønn DIRK. Og slik ønsker jeg å bevare dette!

Det uventede dødsfallet til sin elskede sønn Dirk, endret ikke kun dr. Ryke Geerd Hamers og han sin families liv, men var også fødselen til den største oppdagelse i menneskehetens historie.

Dr. Hamer forstår straks konsekvensene og holder fast ved sine prinsipper, og dermed begynner hans kamp, som følger ham daglig, resten av hans liv. Det er en så paradoksal og absurd situasjon, som kun kan forstås, hvis man er modig nok til å se nærmere på den elendige tilstand vårt samfunn befinner seg i.
En mann som har gjort den helt avgjørende oppdagelse for menneskeheten, en oppdagelse som viser veien til et ekte humanistisk og naturlig samfunn, et samfunn som ikke er basert på en filosofisk utopi, men på kontrollerbare naturlover, blir stort sett forlatt av hele samfunnet og brutalt forfulgt av de herskende makteliter.

I sin bok “Einer gegen alle” ("En mot alle") skriver han detaljert om denne problematikken.

Denne voldsomme konfrontasjonen rammer ingen uskadet. Det ødelegger og utfordrer ikke kun familierelasjoner, men ødelegger også vennskap, skaper tvil og overvelder faktisk alle mennesker.
Kun få mennesker kan overleve en slik barsk eksistenskamp i så lang tid og likevel være i stand til å oppfylle livets arv. Dr. Ryke Geerd Hamer var et slikt menneske.

Med denne oppdagelsen, som dr. Hamer først kalte "Ny Medisin", men siden omdøpte til "Germanische Heilkunde®", ble legevitenskapen for første gang i historien en streng naturvitenskap.

Han formulerte sine første forskningsresultater i form av en vitenskapelig habilitasjon2 (vitenskapelig avhandling, habiliteringsavhandling) med emnet "DIRK HAMER SYNDROM og KREFTENS JERNREGEL", som han sendte til universitetet i Tübingen i oktober 1981. Samme år presenterte han den på italiensk TV. På dette tidspunkt trodde han på et umiddelbart gjennombrudd for KREFTENS JERNREGEL.

Imidlertid ble dr. Hamers forskningsarbeide om sammenhengen mellom psyken og utviklingen av kreft avvist uten at det ble undersøkt et eneste tilfelle (dette skulle vise seg i retten senere). Slik kom det til den groteske situasjon, der universitetet i Tübingen nektet å behandle hans habiliteringsavhandling, offisielt på grunn av formelle årsaker! 

Etter sønnens død, ble dr. Hamer og hans familie konstant sjikanert av advokater, agenter, detektiver og andre utsendinger fra huset Savoyen. 

I de etterfølgende år forsøkte dr. Hamer igjen og igjen å etablere et sykehus eller lignende behandlingssted, for å kunne anvende sine oppdagelser til nytte for sykdomsrammete pasienter. Dr. Hamers forsøk ble blokkert av motstandernes forrederiske handlinger.

1985 døde dr. Hamers kone Sigrid, som knapt nok var kommet seg over sin sønns død og all lidelsen fra den konstante og ødeleggende terror fra Savoy-familien.

1986 nådde bekjempelsen av dr. Hamer sitt første høydepunkt. Koblenz' legeforening innledet en sak med det formål å frata dr. Hamer hans autorisasjon til å praktisere som lege. Dette fordi han "ikke avsverget Kreftens Jernregel" og "ikke omvendte seg til skolemedisin". Planen lykkes, og dr. Hamer mistet sin tillatelse til å praktisere medisin.

Dermed mistet dr. Hamer i 1986 muligheten for overhodet å snakke med sine pasienter!
Formannen for Landsretten i Köln rådet ham senere til å omskole seg (som 57-årig) og finne et yrke som ikke var relatert til medisin. Ved å forby ham å praktisere som lege, ønsket de å forhindre enhver vitenskapelig aktivitet av dr. Hamer. Dette lykkes ikke, da han fortsatte med å forske på tross av ytterst vanskelige forhold.

Uten tilstrekkelige økonomiske midler og uten universitetsfasiliteter, for ikke å snakke om administrativt personale, måtte dr. Hamer under strev og besvær innsamle vitenskapelig materiale til sitt forskningsarbeide. F.eks. ved å be sine legekolleger om å låne ham computer tomogrammer (CT-bilder). I denne situasjonen er det forståelig, at noen sykdomstilfelle ikke kunne undersøkes i så omfattende grad som dr. Hamer syntes det var nyttig og nødvendig. Hvis han hadde hatt en klinikk og et minimum av ressurser til rådighet den gang, ville han vært i stand til å gjøre sine omfattende og dyptgående oppdagelser mye tidligere.

Domstolen beordret i 1986, at universitetet i Tübingen skulle avslutte habiliteringsprosedyren. I 1994 beordret forvaltningsdomstolen i Mannheim ved en domstolsavgjørelse universitetet i Tübingen til å behandle dr. Hamers avhandling (skrift). Dette er enestående i universitetets historie. Etter at det var gått 13 år siden avleveringen av habiliteringsavhandlingen, var det veldig usannsynlig at universitetet i Tübingen ville undersøke den NYE MEDISINS korrekthet i forbindelse med et sykdomstilfelle. Den 22. april 1994 ble det dermed meddelt en avgjørelse:

“Der er ingen planer om en gjennomgang innenfor rammene av habiliteringsprosedyren.”

(Nærmere opplysninger om habiliteringsprosedyren finnes i dr. Hamers egen biografi „Einer gegen Alle“.)

Etter å ha observert ca. 10.000 pasienttilfelle, formulerte dr. Hamer i 1987 sitt system i fire naturlover som gjelder for alle såkalte sykdommer. Disse fire biologiske lover oppfyller rent vitenskapelige kriterier og som gjør det lett å etterprøve gyldigheten av den Nye Medisins (i dag Germanische Heilkunde®) lovmessigheter. Forskjellige nasjonale og internasjonale utvalg, bestående av professorer og leger, har verifisert disse lovmessigheter i forskjellige pasienttilfelle og bevitnet dem skriftlig.

For å motvirke den konstante trussel om tvangs-behandling i psykiatrien, meldte dr. Hamer seg i 1989 frivillig til å bli psykiatrisk undersøkt av dr. Catherine Bataille de Longprey, en ytterst troverdig psykiater fra universitetet i Bruxelles. Hun fastslo:

”...Jeg kan ikke spore noen symptomer på paranoia hos ham. Hans forklaringer bygger på logisk sammenheng, og hvis han krever en annerledes diagnostikk og en annerledes behandling, så underbygger han dette med analyser og embryologisk velfundert forskning som beror på grunnbegrepene i skolemedisinen.”

1990 grunnla dr. Hamer sentret for Ny Medisin (Zentrum für Neue Medizin) i Burgau/Østerrike.

Der ble det avholdt en legekonferanse i Burgau, hvor 20 pasienttilfelle ble diskutert og 30 leger fra forskjellige land deltok. Resultatet av denne undersøkelse var, at "Kreftens Jernregel" igjen ble bekreftet med 100%.

1994 fulgte en femte biologisk naturlov, den såkalte kvintessens.

1995 meddelte dr. Hamer offisielt på TV, at det hverken finnes AIDS eller HI-virus. Samtidig ble "Olivia"-saken utnyttet av mediene og brukt som en avledningsmanøver for offisielt å miskreditere dr. Hamer fullstendig og for å diskvalifisere hans uttalelser om AIDS og HIV. Se dr. Hamer i tv-programmet "Brisant".

1997: "Som kronen på verket" fulgte hans arrestasjon og fengselsopphold i Köln. Selv om anklageskriftet var en farse, som var konstruert av dr. Hamers motstandere, så satt han ni måneder i fengsel. Dr. Hamer brukte denne tiden til å undersøke opprinnelsen til spontane forbrytelser og kriminelle handlinger i henhold til de 5 biologiske naturlover og reglene i den Germanische Heilkunde® (dengang NY MEDISIN).

Da universitetet i Trnava (Slovakia) i 1998 påtok seg å gjennomføre habiliteringen, ble dr. Hamer tidlig løslatt fra fengslet samme år, men uten tillatelse til å praktisere sin profesjon. Man regnet med at habiliteringsavhandlingen endelig ville bli avvist av et universitet og at universitetet i Tübingen dermed ville være ute av sin knipe. 

Som ventet ble habiliteringsavhandlingen avvist, men ikke desto mindre ble de biologiske lovmessigheter, som dr. Hamer hadde oppdaget, for første gang bekreftet av et universitet. Bekreftelsen, denne verifikasjonen, ble underskrevet av universitetets bedømmelsesutvalg.

Umiddelbart etter flyktet dr. Hamer på hemmelig vis til Spania.

(Begivenhetene omkring verifikasjonen og habiliteringen i Trnava er beskrevet av en nær venn av dr. Hamer i hennes egen biografi.)

1998-2004 oppholdt dr. Hamer seg i eksil i Spania, hvor han holdt seminarer og fortsatte sin forskning.

2000 møtte dr. Hamer for første gang sin kommende andre kone, Bona García Ortín. Hun bodde sammen med ham, arbeidet med ham og tjente ham trofast og oppofrende inntil hans død.

2004 ble dr. Hamer arrestert igjen og utlevert til den franske domstol. Enda en gang ble det gjennomført en ulovlig rettssak pga. en fiktiv forbrytelse, denne gang i Frankrike. Dr. Hamer ble idømt 3 års fengsel.

2006 ble han løslatt tidlig fra det franske fengsel Fleury-Mérogis, hvoretter han vendte tilbake til Spania for å fortsette sitt forskningsarbeide og gi flere seminarer.

2007 emigrerte dr. Hamer til Sandefjord i Norge, da han som følge av den europeiske arrestordre som trådte i kraft den 1. januar 2004, ikke lengre var sikker i Spania.

Dr. Hamer arbeidet uopphørlig videre i de 10 år som han bodde i eksil i Norge. Noen få år før han forlot oss for evig, fikk han mulighet til å gjøre en annen meget viktig oppdagelse (blant mange andre oppdagelser).

Den kjærlighetssang som dr. Hamer hadde skrevet til sin kone i 1976 til deres 20 års forlovelsesdag, ble den største terapeutiske sensasjon innenfor Germanische Heilkunde®. Han presenterte den for første gang i 2013 i boken “Mein Studentenmädchen”.

I de siste årene av sitt liv opplevde den begavede lege og forsker dr. Hamer stadig en stor bølge av oppdagelser, så det var nødvendig å utgi en andre utgave av "Mein Studentenmädchen" allerede i 2014 og en revidert andre utgave i 2015.

Den 2. juli 2017 kl. 22:10 døde dr. Ryke Geerd Hamer i Sandefjord/Norge. Han var ikke alene, hans alltid trofaste Bona var hos ham da han forlot denne verden for evig. 

***

Dr. med. Mag. theol. Ryke Geerd Hamer var ikke kun en pasjonert lege med mange talenter, men også et godhjertet menneske. En venn av mennesker og dyr, generøs og medfølende. Faktisk var alle mennesker viktige for ham, men hans pasienter var særlig viktige. Hans hjem var åpent for alle, også for dyr.

Mange vil stadig kunne huske den forfulgte Seebald-familie (Østerrike). Dr. Hamer var den eneste som gjorde alt hva han kunne for å hjelpe familien Seebald, som senere ble ødelagt av medisin-mafiaen og kontoret for ungdomsomsorg. Staten fratok familien alle deres barn. (Muriel Seebald)

Dr. Hamer har alltid hjulpet når det var mulig. Inntil han forlot oss, kunne folk ringe til ham eller møte ham når de hadde bruk for råd eller hjelp. Alle var velkomne som deltagere i hans seminarer, også de uten økonomiske midler.

Han krevde aldri penger av sine pasienter. Tvert imot forærte han ofte penger til andre i rikelig omfang.

Dr. Hamer ble fratatt alt. I stedet for å bli hedret med anerkjennelse, opplevede han karaktermord, fengselsdommer, fratakelse av lisensen til å praktisere som lege, dødstrusler og attentatforsøk.

Dr. Hamer var en person uten rettigheter i dette samfunn. Han kunne ikke komme til sin rett i dette samfunn, fordi han uunngåelig og nødvendigvis utfordret det. Vi ser tilbake og kan se, at intet av dette kunne ødelegge hans menneskelighet og hjertevarme. Nei, det ble hans helt unike karisma.

Hans håp for sine pasienter vil gå i oppfyllelse –

Den Germanische Heilkunde, den største oppdagelse i menneskehetens historie,

vil fortrenge uvitenhetens mørke, likesom krokus,

som om våren trenger igjennom det iskalde snødekke og baner sig veien til lyset.


1 - se bilde 
2 - Habilitasjon (Habilitation) er et begrep som brukes i universitetssystemet på store deler av det europeiske kontinentet, og som innebærer at man kvalifiserer seg til de øverste stillingene ved universitetene (dvs. får professorkompetanse). Ordningen finnes i Frankrike, Tyskland, Sveits, Ungarn, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Slovenia. Den tyske og franske habilisasjon svarer til den danske doktorgrad, som er den høyeste akademiske grad i Danmark.

Oversettelse: Norsk oversettergruppe