Den 2. Biologiske Naturlov
LOVEN OM TO-FASE MØNSTERET
for alle SBS, forutsatt at der er en konfliktløsning (CL)

Enhver sykdom, og det gjelder for all medisin, er en tofaset prosess, forutsatt at der er en konfliktløsning. Vi pleide å beskrive flere hundre "kalde sykdommer" og flere hundre "varme sykdommer" i våre medisinske lærebøker.

"Kalde sykdommer" var sykdommer, hvor pasientene hadde kald ytre hud, kalde ekstremiteter, var i konstant stress, tapte vekt, hadde problem med å falle i søvn og å sove igjennom natten.

En annen type "sykdom" var alle "sykdommer", hvor pasienten hadde varme eller meget varme ekstremiteter, for det meste feber, god appetitt, men var svak og trøtt.

I tilfelle med såkalte «kalde sykdommer» ble den etterfølgende helbredelsesfasen oversett eller feilaktig fortolket som en separat «sykdom». I tilfelle med såkalte "varme sykdommer", som alltid er helbredelsesfasen etter den foregående konflikt-aktive fasen, ble denne kalde fasen oversett eller feilaktig fortolket som en separat "sykdom".

Begge faser har naturligvis deres Hamer Fokus (HH = Hamerscher Herd = Hamer Fokus) på samme sted i hjernen, men i en forskjellig tilstand: i den konflikt-aktive fase, alltid med klare skarpe ringer, den såkalte «skyteskive»-formasjon, og i den konflikt-løste fase, med HH (Hamerscher Herd = Hamer-Fokus) oppsvulmet, ødematøs (overs. note: slørete sirkler).

Man kan undre seg over, hvorfor legene ennå ikke har erkjent loven om tofase-mønstret for alle sykdommer, når den er så vidunderlig regelmessig.

Svaret er nå så enkelt, som det var vanskelig før:

Det er simpelthen fordi ikke alle konfliktene løses (CL). Hvis konflikten ikke kan løses, forblir «sykdommen» (SBS) en-faset, dvs. individet forblir i konflikt-aktivitet, reduseres mer og mer og dør til sist av svekkelse eller kakeksi (overs. note: vekttap, utmattelse).

Diagrammet viser, hvordan DHSet har endret den normale dag-natt-rytme til permanent sympatikotoni, som fortsetter, inntil konflikt-løsningen (CL) starter den permanente vagotoni.

Denne permanente vagotoni avbrytes av den epileptiske eller epileptoide krise (epi-krise) eller sympatikotone høydepunkt på lavpunktet ved vagotonien. Dette sympatikotone høydepunkt indikerer endringen i den vagotoniske fase med den såkalte "tissefase", hvor en stor del av den opphopede væske (overs. note: ødem) skylles ut. SBSet (Sinnvolles Biologisches Sonderprogramm = Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram) er først avsluttet, når normalitet eller normotoni vender tilbake.

Enhver sykdom, som har en konfliktløsning, har også en konflikt-aktiv fase og en helbredelsesfase. Og hver helbredelsesfase – med mindre den ikke avbrytes av et konflikt-aktivt residiv, har også en epileptoid krise, dvs. et overgangspunkt i helbredelsesfasen på det laveste punkt i vagotonien.

Den epileptoide krise (EK) er en prosess, som moder natur har innøvd/spesialisert i millioner av år. Den forløper samtidig på alle tre nivåer. Formålet med denne krisen – som oppstår på høydepunktet i helbredelsesfasen – er å presse hjerneødemet ut og utskille vesken, og at pasienten kan vende tilbake til normotonien. Det vi normalt kaller epileptisk anfall med muskelkramper, er kun en spesiell form for epileptisk krise, nemlig krisen etter løsningen av en motorisk konflikt.

Alle sykdommer har epileptoide kriser, dvs. epilepsi-lignende kriser, men denne krisen er forskjellig fra sykdom til sykdom. Her oppstår ingen tonisk-kloniske anfall, som vi kan observere ved motoriske konflikter, men hver type av Biologisk Konflikt og form for sykdom har også sin egen spesifikke type av epileptoid krise. Helbredelsesfasen er generelt ikke helt ufarlig, og epi-krisen kan være dødelig, hvis man ikke er forsiktig.

Med den epileptiske krise har moder natur skapt et meget enkelt, men effektivt verktøy: den epileptiske krise er en meget sterk, men kortvarig konfliktaktivitet, dvs. i denne krisen gjenopplever pasienten hele konfliktforløpet, men tidsforkortet. Derfor f.eks. smertefull angina pectoris under hjerteanfallet. Vi var ikke klar over, at denne angina pectoris i epilept. krisen hadde sin Biologiske Betydning, hvilket var i høyeste grad avgjørende for å overleve. Fordi det «korrekte forløp» av den epilept. krise, her i tilfelle med hjerteanfallet, er avgjørende for den «korrekte utskillelse av ødemet» og dermed for overlevelsen. I Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medicin, Germansk Ny Medicin) gir vi derfor kun kortison, hvis det er nødvendig.

Den epileptoide krise (EK) gir oss ofte enda større kliniske oppgaver: f.eks.

• lysis ved pneumoni,
• hjerteanfallet etter en revir¹-konflikt,
• det høyre-hjerteanfall med lungeemboli,
• eller absenser etter en adskillelseskonflikt,
• og også diabetes eller hypoglykemi* (*overs. note: lavt blodsukker).

EK er sannhetens øyeblikk! Det farligste øyeblikk er i slutten av krisen, fordi der viser det seg om epileptoid-krisen var tilstrekkelig nok til «å endre kursen». Men pasienten skal alltid vite, at de fleste overlever.

I den andre halvdelen av helbredelsesfasen – i starten av epi-krisen – dannes det ufarlig hjerne-bindevev, såkalt glia i hjernen, med det formål å reparere Hamer Fokuset (Hamerscher Herd = HH). Dette Hamer Fokus, dvs. en mer eller mindre stor hvit plett eller område på CTen, viser avslutningen på helbredelsen, når det ikke lengre har intra- og perifokalt ødem. Når man fant en opphopning av glia i hjernen på computertomogrammet (CT), som lett kan gjøres synlig med jodkontrastmiddel, var diagnosen normalt: "Hjernetumor"!

Hjernetumorer finnes pr. definisjon ikke, fordi hjerneceller ikke lengre kan dele seg etter fødselen, selv ikke under forhold som tidligere ble tolket som hjernesvulster, simpelthen under ingen forhold.

Det som kan vokse er ufarlig glia – bindevev i hjernen – som har nøyaktig den samme funksjon som kroppens bindevev. Disse lyse HH (Hamerscher Herd = Hamer Fokus) med glia opphopning, som kan ses på computertomogrammet, er organismens reparasjoner på HH, hvilket man kan glede seg over i stedet for å være skremt eller enda utføre en operasjon i hjernen.

Et meget viktig kriterium i Germanische Heilkunde® er pasientens venstre- eller høyrehendthet. Fordi, uten å bestemme venstre- eller høyrehendthet, kan man slett ikke arbeide i Germanische Heilkunde®. Likesom det er viktig å kjenne pasientens alder og kjønn, og om det skal tas hensyn til eventuelle hormonelle forhold og inngrep (p-piller, bestråling av eggstokkene, inntakelse av hormoner, overgangsalderen osv.), er det også viktig å kjenne pasientens hendthet, dvs. om han eller hun er høyre- eller venstrehendt.

Alle kan selv finne ut av dette: Når du klapper i hendene, er den øverste hånd den ledende, dvs. den bestemmer håndheten. Hvis din høyre hånd ligger øverst, er du høyrehendt, og omvendt, hvis din venstre hånd ligger øverst, er du venstrehendt. Denne testen er meget viktig for å avgjøre, hvilken hjernehalvdel en person arbeider med, fordi det er mange omskolerte venstrehendte mennesker, som tror de er høyrehendt. De husker dog mest, at noen viktige ting, som høyrehendte mennesker kun kan gjøre med deres høyre hånd, kun kan gjøres med deres venstre hånd. Mange er f.eks. omskolert til å skrive med høyre hånd og tror derfor, at de er høyrehendte. Kort sagt er den høyre lillehjerne- og storhjernehalvdel hovedsakelig ansvarlig for kroppens venstre side, og vice versa – venstre lillehjerne- og storhjernehalvdel for kroppens høyre side.

Venstre- og høyrehendthet begynner i hjernen, nærmere bestemt i lillehjernen, fordi alt fra lillehjernen defineres lateralt, mens venstre- og høyrehendthet praktisk talt ikke har hatt betydning i hjernestammen². Korrelasjonen fra organ til hjerne eller fra hjerne til organ er alltid klar. Venstrehendthet og høyrehendthet er kun viktig i korrelasjonen mellom psyke og hjerne eller hjerne og psyke, fordi håndheten også bestemmer konflikten/hjerneveien³.

Eksempel:  En høyrehendt kvinne får et rektum-ulcus (*rektum-sår), hvis hun blir rammet av en identitets-konflikt, men en venstrehendt kvinne, som blir rammet av den samme konflikt, får et mage-ulcus eller gallegang-ulcus. En høyrehendt mann får et gallegang-ulcus hvis han blir rammet av en revir-ergrelses-konflikt, men den venstrehendte mann som blir rammet av den samme konflikten, får et rektum-ulcus.
Hos en høyrehendt kvinne f.eks. er det venstre bryst ansvarlig for kvinnens barn og mor (egen mor) og redet (bolig) og det høyre bryst ansvarlig for partneren eller partnere. Partnere er faktisk alle andre mennesker, unntatt små barn eller mennesker som oppfattes som barn og dyr. For den venstrehendte kvinne er det motsatte tilfelle.

Venstrehendthet viser oss på en meget spesiell måte, at Biologiske Konflikter primært ikke har noe å gjøre med Freud og konvensjonell psykologi, men er faktisk biologisk bestemt.

Hvis en venstrehendt ung kvinne opplever de organiske symptomer på en mannlig revirkonflikt (angina pectoris) -hvis hun blir rammet av en seksuell konflikt- og som følge (av dette) lider av depresjon, ville det «rent psykologisk» ikke gi mening. Den venstrehendte kvinne mister heller aldri sin ovariefunksjon. Hun har stadig eggløsning og menstruasjon, mens en høyrehendt kvinne ikke lengre har eggløsning.

I denne sammenheng er det også interessant, at en enegget tvilling er høyrehendt og den andre er venstrehendt.

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe

1 - overs. note: revir: område eller territorium hvor et dyr holder til – det gjelder i Germanische Heilkunde også for mennesker. Biologiske Konflikter er arkaiske konflikter.
2 - overs. note: Dr. Hamer mener, at hendthet ikke har spilt noen rolle i hjernestammen og den spiller heller ingen rolle i dag. (kun hjernestammen!)
3 - hjernevei = Gehirnweg (i originalen)
4 - tysk: Revierärger-Konflikt