Kreft

I den herskende (overs.n.: dominerende) konvensjonelle medisin (skole- eller studenter medisin), betraktes "kreft" generelt som “naturens feil”, som kollaps av det såkalte "immunsystem" – som noe "ondartet" som prøver å ødelegge organismen.

Også nesten alle tilganger fra den såkalte "alternative" side leter konstant etter et stoff eller et middel som skal hjelpe med å eliminere den formodede "feil i naturen".

Jeg har beveget meg lysår vekk fra denne oppfattelse i de nå 23 års¹ intensive beskjeftigelse med dette emne, og det er naturligvis vanskelig for en leser, som beskjeftiger seg med dette emne, å skifte til en ny dimensjon av biologisk-medisinsk tenkning ved første forsøk.

De såkalte kreftsykdommer ses i Germanische Heilkunde® i en samlet sammenheng av “alvorlige sykdommer” og har generelt kun fått en særlig posisjon, fordi vi ser dem især under aspektet av en tilsynelatende "ukontrollert" celleproliferasjon. I Germanische Heilkunde® er alle former for kreft kun spesielle faser, en gang en konflikt-aktiv kreftutviklingsfase, en gang en konflikt-løst helbredelsesfase (pcl-fase).

De er heller ikke lengre ondartede, men kan forstås på basis av menneskets utviklingshistorie – som Naturens Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer (SBS). I den Germanske er alt koordinert etter utviklingshistorien og fem naturlover (kopiert fra "Moder Natur").

Det var en lang og besværlig vei. Det hele startet med min egen testikkelkreft i 1978, etter at min sønn Dirk ble dødelig såret av et rifleskudd fra den italienske kronprins. Fra dette tidspunkt begynte jeg å forske. Jeg var opptatt av spørsmålet, om andre kreftpasienter også hadde hatt et fryktelig sjokk som lignet mitt.

Som overlege ved en bayersk kreftklinikk, som var tilknyttet universitetsklinikken i München, kom jeg til denne erkjennelse, etter å ha undersøkt pasienter dag og natt, og fant dengang i 1981 den Første Biologiske Naturlov, "Kreftens jernregel", og meget snart deretter den Andre Biologiske Naturlov, "Loven om sykdommenes to-fase mønster (hvis det skjer en konfliktløsning).

På det tidspunkt trodde jeg stadig, at jeg kun hadde oppdaget sammenhengen med de såkalte kreftsykdommer. I dag vet jeg, at disse 5 Biologiske Naturlover gjelder for alle såkalte sykdommer, dvs. deler av hele medisinens Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer.

Ved DHSet (Dirk Hamer Syndrom, oppkalt etter min sønn Dirk), dvs. et alvorlig biologisk konfliktopplevelsessjokk, skifter den berørte persons innervasjon, dvs. går over til den konflikt-aktive kreftutviklingsfase.

De ytre symptomer på en aktiv fase av “sykdommen” er: 

• manglende eller ingen appetitt
• konstant vekttap
• kalde hender
• dårlig søvn
• konstant tenkning om konfliktopplevelsen
• manglende evne til å snakke om det.

Eksempel: En mor har fått en mor/barn-bekymrings-konflikt, fordi hennes barn løp ut foran en bil og kom alvorlig til skade. Moren bebreider nå seg selv: "Jeg skulle ha holdt henne bedre i hånden, jeg er en dårlig mor" osv..

I denne fasen, hvor moren konstant tenker på det som er skjedd, ser vi i hennes venstre bryst (hvis hun er høyrehendt) en vekst av melkekjertelceller, som vi kaller brystkreft.

I ”computer”-releet i høyre lillehjerne, som er ansvarlig for venstre bryst, kan man samtidig fotografere (CT) en HH (Hamer Fokus) i skyteskiveformasjon – som tegn på ”sykdommens” aktivitet, dvs. aktivitet i det Formålsbestemte Biologiske Spesialprogram (SBS) – som ligner ringer på en vannoverflate som en sten er blitt kastet ned i.

Hvis konflikten nå løses ved at barnet kommer ut av hospitalet og er frisk igjen, eller også ved at moren f.eks. snakker om sin konflikt med en god venninne og dermed avdramatiserer og løser den, så skjer det konfliktolyse (CL) på alle nivåer i organismen (psyken, hjernen og organet).

Tegn på dette er:

• massiv trøtthet,
• kraftløshet,
• varme hender,
• god appetitt,
• vektøkelse.

Det ansvarlige HH i lillehjernen danner ødemringer og begynner å heles og til sist å danne arr. Men det er ennå ikke alt.

Deretter oppdaget jeg "det ontogenetisk (dvs. utviklingsmessige eller embryologisk) betingede system av tumorer og kreftekvivalente ‘sykdommer’" og "det ontogenetisk betingede system av mikrober".

Samtidig forstod jeg, at disse fire Biologiske Naturlover omfatter hele det medisinske område, dvs. at alle forandringer, som vi før hadde betraktet som "sykdommer", uten unntagelse forløper i overensstemmelse med disse naturlover. Gjennom dette biologiske perspektiv nådde jeg, nesten nødvendigvis, frem til en veldig overveldende konsekvens.  

Jeg innså, at "sykdommer" ikke er naturens meningsløse feil som skal bekjempes, men at hver såkalt sykdom er en meningsfull begivenhet, så jeg ble bokstavelig talt tvunget til å stille følgende spørsmål i forbindelse med enhver såkalt sykdom (ikke kun kreft):

• Hva var årsaken til denne "sykdom"?
• Hvilken Biologisk Betydning har den?

Det ble tydelig for meg, at vi kun kan forstå den Biologiske Betydning av mange sykdommer ut fra embryologien. Det viste seg også, at vi må inndra den biologisk-sosiale kontekst i denne biologiske forståelse av betydningen/meningen, f.eks. at en mor "blir syk" til gavn for sitt barn.

Endelig reiste spørsmålet seg for meg, om vår tidligere forståelse av sykdommenes natur og begrepet "sykdom" i seg selv ikke var forkjært, fordi vi ikke var klar over den Biologiske Betydning av sykdommer. Det lykkes meg å bevise, at den Biologiske Betydning er avhengig av kimlag. Fordi man ikke kun kan tildele hvert av disse såkalte kimlag (endoderm, mesoderm, ektoderm) – som dannes allerede i begynnelsen av embryonets utvikling, og hvorfra alle kroppens celler og organer kan avledes – bestemte organer eller hjernedeler, bestemte konfliktinnhold, bestemte mikrober eller histologiske formasjoner, men fordi man herfra også konsekvent kan forklare den Biologiske Betydning ved hver såkalt sykdom – den Femte Biologiske Naturlov.

Dette ga meg en helt ny nosologisk² forståelse av det tidligere uttrykk "sykdom". Av denne grunn kan vi faktisk ikke lengre snakke om sykdom i tidligere forstand, men om et Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram.

Den Tredje Biologiske Naturlov sier, kort sagt:
Alle tumorer, som styres av vår eldste del av hjernen, den gamle hjernen, har de eldste arkaiske konflikter. De skaper celleproliferasjon i den konflikt-aktive fase, deres histologi ligner hverandre og også den Biologiske Betydning av slike sykdommer er i denne ca-fase. I den konflikt-løste helbredelsesfase (pcl-fase), nedbrytes de således dannede celler, som nå er blitt overflødige, igjen ved hjelp av de mikrober, som er ansvarlige for dette.

I motsetning hertil skjer det i tumorer og kreftekvivalente "sykdommer", som styres av vår yngste hjernedel, storhjernen, celledød (ulcera, nekrose og tap av funksjon, lammelse) i den konflikt-aktive fase. Deres histologi ligner også hverandre. I helbredelsesfasen gjenoppbygges eller utlignes disse nekroser, forårsaket av celledød, med celleproliferasjon (overs.n.: celleformering= Zellvermehrung).

Den Biologiske Betydning av såkalte sykdommer, som styres av storhjernens hvite substans, ligger derimot i helbredelsesfasen.

I vårt eksempel – mor med brystkreft – betyr det følgende:

Da brystkreft er en prosess som styres av den gamle hjerne, er der cellevekst (celleproliferasjon) i den konflikt-aktive fase, dvs. at knuten i brystet vokser, så lenge mor/barn-konflikten er aktiv.

Samtidig formerer mikrobene seg også i denne fasen, hvis det på tidspunktet av DHSet allerede var noen av dem til stede (etterpå er de ikke til noen nytte for oss), men kun så mange, som det senere er bruk for til nedbrytning av tumoren. Likeledes ligger den Biologiske Betydning av denne såk. sykdom i den konflikt-aktive fase.

Men for å kunne forstå det, må vi se nærmere på menneskets utviklingshistorie. Hva var naturens formål med denne såkalte "sykdom"? Vi vet fra primitive naturfolk, at kvinner nesten alltid ammer i omkring fire år, og i den perioden kan kvinnen ikke bli gravid igjen. Hvis hun deretter blir gravid, vil hun amme igjen i ca. fire år. Hvis en kvinne opplever en mor/barn-konflikt i denne perioden, vokser det en brysttumor, som nå understøtter melkeproduksjonen, dvs. at de nydannede spesialceller nå produserer mer melk enn de normale celler. Den Biologiske Betydning er oppfylt ved dette, at barnet får mer næring og dermed kommer seg hurtigere.

Når konflikten er løst, er de supplerende celler blitt overflødige og nedbrytes igjen i helbredelsesfasen ved hjelp av de ansvarlige mikrober (mykobakterier = Tbc-soppbakterier). Det som blir igjen, er en kaverne (hulrom).  

Men, for kvinner i de såkalte siviliserte land, foregår disse prosesser som regel utenfor ammeperioden.

Så hvis en kvinne i sivilisasjonen får en mor/barn-konflikt, mens hun ikke lengre ammer, så vokser (ifølge det arkaiske program) en brystkjertel-tumor og etterligner formålet med å ”ønske å gi mer melk” til spedbarnet; men barnet er som regel ikke lengre et spedbarn.

Og i helbredelsesfasen – såfremt det kommer dertil – vil tumoren bli ostet³ av tuberkelsoppbakterier (hvis de allerede var til stede i DHSets øyeblikk) og nedbrytes igjen. Hvis der ikke var Tbc-soppbakterier til stede (som dessverre normalt er tilfellet i dag), forblir knuten konstant, og oster⁴ naturligvis ikke mer.

Dette har i siste ende ført til, at våre moderne leger har betraktet denne kreftsvulst som noe helt meningsløst, sykt, som en degenerasjon av naturen, fordi de ikke lengre forstod den opprinnelige betydning.

Ut fra disse to siste naturlovene kan det trekkes noen konklusjoner:

a) Vekst er ikke det samme som "vekst". Det finnes ikke kreft som sådan. Avhengig av hvilket hjerne-rele som styrer "sykdommen", ser vi celleproliferasjon (celle-pluss) i den konflikt-aktive fase såvel som i den konflikt-løste fase. Det sier seg selv, at det derfor aldri kan og vil finnes et legemiddel mot kreft, for hvordan skulle det finnes et stoff, som kan virke i to forskjellige faser på samme tid og på helt forskjellige måter?

b) Det eksisterer heller ingen metastaser, for hvordan skulle en tumor som er styrt av den gamle hjerne, og som i den konflikt-aktive fase lager cellevekst/celleproliferasjon (f.eks. brystkjerteltumor), kunne sende celler ut, som så plutselig kunne bli til intet i en annen del av kroppen, f.eks. i knoklene, da knokkeltap i den konflikt-aktive fase betyr celledød, dvs. huller i knokkelen!

c) Det finnes sekundære-karsinomer og tredje-karsinomer, som for det meste skyldes iatrogene (legelig utløste) diagnose- og prognosesjokk eller den aktuelle angstprovoserende behandlingsform. Den typiske følgekonflikt er f.eks. dødsangst-konflikten hos en pasient som får en dårlig prognose.

Anvendelsen og konsekvensene av den 3. og 4. Biologiske Naturlov førte meg uunngåelig til den erkjennelse, at alle såkalte sykdommer, hva enten de er kreftsykdommer eller ei, er Naturens Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer (SBS), altså ikke meningsløse og tilfeldige begivenheter, som ødelegger organismen, men noe godt. Et SBS er en prosess som forløper etter faste regler, og som gjelder for mennesker og dyr (sammenlignbart selv for planter) på samme måte.

Allikevel dør folk av kreft – hvorfor?

Selv om vi ikke kan gå i detaljer her, vil jeg nevne tre vesentlige årsaker:

1. Hvis en pasient ikke formår å løse sin opprinnelige konflikt eller sine følgekonflikter, dør han av kakeksi (avmagring).
    
2. En pasient har en for langvarig konflikt, f.eks. over seks måneder, og kan først deretter finne en konfliktløsning. Den konflikt-løste helbredelsesfasen blir mer besværlig jo lengre konflikten har vart. De farlige momenter skyldes især hjerneødemet som er forbundet med helbredelsen (væskeopphopning i det berørte hjernerelè, i ekstreme tilfelle med fare for hjernekoma), samt den epileptiske eller epileptoide krise, som finnes for alle SBS (Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram). Alminnelig kjente og særlig farlige er f.eks. hjerteanfallet, krisen ved hepatitis eller lysis ved lungebetennelse. Etter en slik krise, som er midtpunktet i helbredelsesfasen, går det som regel opp ad bakke igjen, når den er overstått.
    
3. Som en tredje årsak skal ut over den nåværende medisins forgiftningspseudoterapi, dvs. kemoterapi, også nevnes morfin og relaterte stoffer. I helbredelsesfasen kan det midlertidig oppstå smerter (f.eks. ved knokkelkreft). I den nåværende medisin anses smerte normalt som "begynnelsen til slutten". De fleste pasienter er nemlig slett ikke klar over bivirkningene ved smertestillende midler som inneholder morfin: de er vanedannende, virker åndedrettsdempende og lammer tarmen. I siste ende dør mennesket av sult.

Det er best, hvis man lærer Germanische Heilkunde®, allerede innen man blir syk. Selvfølgelig kan vi ikke unngå konflikter generelt. Men vi kan beskjeftige oss med stoffet på forhånd og anvende det i det daglige liv.

Hvis f.eks. en person innenfor en vennekrets eller familie plutselig mister vekt og alltid har kalde hender, kan vi forsøke å gripe inn her. Vi vet nemlig, at når en konflikt er oppstått, er det viktig å løse den så hurtig som mulig. Selv i tilfelle med "sykdommer" som f.eks. ganske alminnelige “infeksjoner” kan vi ved hjelp av den tilgengelige litteratur og "psyke-hjerne-organ"-tabellen finne ut av, hvilken konflikt det dreier seg om.

Dessuten kan man ikke unngå å interessere seg for, hvorfor den Germanische Heilkunde® er blitt undertrykt med alle midler og massivt boikottet siden 1981 (herunder karaktermords-kampanjer og fengsling), og hvorfor pasientene – selv om den Germanische Heilkunde® er blitt verifisert den 8. og 9. september 1998 – stadig ikke må bli friske i henhold til denne systematikk (den Germanske).

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe

1 - eldre tekst fra dr. Hamer
2 - Nosologi er sykdomslære, en systematisk beskrivelse av én eller flere sykdommer. (Den Store Medisinske Leksikon)
3 - overs. note: å oste = verkäsen på tysk; konvensjonell medisinsk term: "ostet nekrose", "kaseøs nekrose"