Kimlag –
ingen forstod hvor viktige de er!

Embryologer deler generelt embryonal utvikling opp i tre såkalte kimlag (endoderm, mesoderm og ektoderm). Disse dannes ved begynnelsen av embryonal utvikling og hvorfra alle organer er avledet. Hver celle eller organ i kroppen kan tildeles et av disse kimlag.

Det var ikke lengre noen som interesserte seg for kimlag i skolemedisin. Ingen forstod, hvor viktige de er. Og det er faktisk grunnen til at det aldri har vært mulig å finne et system i mekanismen som ligger bak utviklingen av kreft.

Den Tredje Biologiske Naturlov i Germanische Heilkunde®, "Det ontogenetisk betingede system ved kreft-SBS og kreftekvivalent-SBS", det såkalte kompass i Germanische Heilkunde®, klassifiserer alle såk. sykdommer etter kimlag.

Når vi inndeler alle forskjellige svulster, hevelser, ulcera etter utviklingshistorien eller etter kriteriene for de forskjellige såk. kimlag, så kan vi se, at "sykdommer", som tilhører det samme kimlag (det midterste kimlag deler vi opp i mesoderm, som styres av lillehjernen, og mesoderm, som styres av storhjernens hvite substans), dessuten har en rekke andre egenskaper og karakteristika. Fordi – og dette er igjen fastlagt av utviklingshistorien – til hvert av disse kimlag tilordnes en bestemt del av hjernen, en bestemt type konfliktinnhold, en bestemt lokalisering i hjernen, en bestemt histologi, spesielle kimlagsrelaterte mikrober – og dessuten har hver såkalt sykdom, som i virkeligheten er et ”Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram” (SBS), en Biologisk Betydning, som også er relatert til utviklingshistorien.

Celler eller organer, som har utviklet seg fra det indre kimlag, har deres releer (deres styrings-sted), i hjernestammen, den eldste del av hjernen. Også her finner vi en systematisk lokalisasjon, da den begynner høyre dorsal med sykdommene i munnen, i nesesvelgrommet, og ordner seg videre mot uret og i overenstemmelse med mage-tarmkanalen og slutter med sigma (=sigmoideum) og blære.

Histologisk er alle karsinomer uten unntagelser adeno-karsinomer. I tilfelle ved kreft, danner organene som tilhører det indre kimlag, cellevekst med kompakte tumorer av adeno-celletypen, f.eks. i leveren, i tarmen, i lungen (Lungenrundherde = Fokus i lungen, eller lungeknuter), osv.

Alle celler eller organer, som har utviklet seg fra det ytre kimlag, har deres styringsreleer i hjernebarken, den yngste del av vår hjerne. I tilfelle ved kreft (dvs. i ca-fasen) skjer der en nedbrytning av celler i form av sår og ulcera eller funksjonsreduksjon på organ-nivå, f.eks. diabetes eller lammelse osv..

Det midterste kimlag deler vi opp i en eldre og en yngre gruppe:

• Celler eller organer som hører til den eldre gruppe, har deres releer i lillehjernen, dvs. de hører stadig til den gamle hjernen og danner derfor -i tilfelle ved kreft- kompakte tumorer (av adenoid celletypen) i den konfliktaktive fasen, f.eks. i brystet, også melanomer, eller mesoteliomer i pericardium (hjertesekken), i pleura (brysthinnen) eller i peritoneum (bukhinnen).
• Celler eller organer som hører til den yngre gruppe, har deres styrings-sted i storhjernens hvite substans og danner -i tilfelle ved kreft- nekroser eller vevshull i den konfliktaktive fase, dvs. celletap, f.eks. huller i knoklene, i milten, nyrene eller eggstokkene (ovariene).

Den 4. Biologiske Naturlov i Germanische Heilkunde®, "Det ontogenetisk betingede System av Mikrober", sier, at mikrobene også tilhører de tre kimlag, dvs. til hver kimlagsrelaterte organgruppe hører spesifikke kimlagsrelaterte mikrober. Fordi dengang, da våre organer ble programmert i de forskjellige hjernereleer i vår hjernecomputer, ble samtidig våre trofaste spesialarbeidere, mikrobene, også programmert.

Herav følger, at:

• de eldste mikrober, sopp og soppbakterier (mykobakterier) er ansvarlige for endodermen, i begrenset omfang også for lillehjerne-mesodermen, men under alle omstendigheter kun for organer som styres av den gamle hjerne.
• de gamle mikrober, nemlig bakteriene, er ansvarlige for mesodermen og alle organer som er avledet fra dette kimlag.
• de unge, såkalte mikrober, nemlig virus (?, hvis de eksisterer), som rent faktisk ikke er ekte mikrober, dvs. ikke levende vesener, kun er ansvarlige for ektodermen eller for organer som styres av hjernebarken.

Kommentar: Dr. Hamer trodde i de tidlige stadier av sitt forskningsarbeide, at såkalte virus eksisterte (fordi det ble lært, da han leste medisin på univ.), men han så dem alltid som hjelpere. Etter hans følgende oppdagelser, begynte han å tvile på eksistensen av virus. Det er forståelig, at han i sine senere publikasjoner, når han beskrev forløpet av vagotoni i ektodermale deler av organer, brukte uttrykket: "virus, hvis de eksisterer." I den siste fase av hans forskning var han sikker på, at organismen i den vagotoniske, restituerende fase av ektodermalt vev, ikke hadde bruk for ytterligere hjelpere.

”Ansvarlig” betyr her, at hver gruppe av mikrober "bearbeider" en bestemt gruppe av organer som har samme tilhørsforhold til et kimlag, dvs. avledet fra samme kimlag. Den eneste unntagelse er "grenseområdet" av mesodermale lillehjerne-styrte organer, som "bearbeides" av mykoser og mykobakterier (hovedsakelig), og av bakterier (mindre ofte), som normalt er ansvarlige for organer fra det midterste kimlag (mesoderm) og er styrt av storhjernens hvite substans.

Tidspunktet for mikrobenes "arbeidsperiode", avhenger ikke av eksterne faktorer, som vi antok tidligere, men bestemmes utelukkende av vår hjernecomputer.

Den Andre Biologiske Naturlov i Germanische Heilkunde®, "Loven om tofase-mønstret, hvis det kommer til en løsning av konflikten", sier, at alle mikrober – uten unntagelse – kun arbeider i den andre fase, dvs. helbredelsesfasen (pcl-fase): fra konfliktolysen (CL, løsning av konflikten) inntil helbredelsesfasen (pcl-fasen) er slutt.

Helbredelsesfasen viser seg også meget forskjellig i de tre kimlag. Fra begynnelsen av pcl-fasen nedbrytes tumorene igjen av spesielle mikrober i de organer som styres av den gamle hjerne, mens hullene og ulcera i de organer som styres av storhjernen, gjenoppfylles under hevelse ved hjelp av virus (?) og bakterier (også i pcl-fasen). Alle mikrober er mer eller mindre spesialister – ikke kun med hensyn til organene, som de ”bearbeider”, men også med hensyn til den måte, de arbeider på.

Jo høyere den fylogenetiske evolusjon har utviklet seg, jo mer utviklet og komplisert ble hjerneprogrammene. Fra arkaiske eldste program i hjernestammen – til litt mer komplisert konfliktinnhold i lillehjernen – til allerede betydelig mer komplisert konfliktinnhold i storhjernens hvite substans- til kortikale konfliktinnhold, som styres av hjernebarken.

DHS (Dirk-Hamer-Syndrom) inkluderer ikke kun det akutt-dramatiske konfliktsjokk som fanger oss "på det gale bein", men i samme sekund er alt programmert. I tilfelle av et DHS, hvor et HH (Hamerscher Herd = Hamer Fokus) oppstår – en såkalt skyteskive-formasjon i hjernen, reagerer organområder som korresponderer med dette HH, med den tilsvarende kimlagreaksjon:
Enten med celleproliferasjon (celle-pluss, celleformering, cellevekst) eller nedbrytning av celler (celle-minus, celletap), som betyr huller eller ulcera (karformede sår i huden eller slimhinnen), eller med en endring i funksjon hos såkalte kreftekvivalenter. Alt, som ikke er kreft, er kreftekvivalent, ligner kreft, dvs. alle såkalte "sykdommer" – mens vårt tidligere ord "sykdom", alltid kun representerer en konflikt-aktiv eller en konflikt-løst fase.

Lokalisasjonen av HH viser meget presist, hvilket slags biologisk konfliktinnhold det dreier seg om.

Fra lillehjernen og frem spiller høyre- og venstrehåndthet en viktig rolle. Det er viktig å finne ut av, hvilken side av hjernen en person arbeider med.
For alle releer i lillehjernen og i hele storhjernen gjelder derfor følgende: Korrelasjonen mellom hjerne og organ krysser. I hjernestammen spiller venstre- og høyrehåndhet faktisk ingen rolle.

Men hvert SBS har også en Biologisk Betydning, som er forståelig i forbindelse med utviklingshistorien, og som også er relatert til kimlagene. Dette er ekstremt viktig, om ikke en av de helt sentrale søyler for forståelsen av hele Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medicin, Germansk Ny Medicin, tysk. Germanische Neue Medizin®).

For nyre-parenkymet (vann- eller veskekonflikt) er den Biologiske Betydning f.eks. i helbredelsesfasen, når nyrene forstørres av nyrecysten. Når dannelsen av cysten er avsluttet, dvs. når cysten er herdet eller kompakt (innen 9 måneder), er nyrens funksjon vesentlig større enn før. Fra det tidspunkt produserer f.eks. den indurerte nyrecyste urin, og den indurerte eggestokkcyste produserer østrogen.

Men da ingen hadde forstått det, ble restitusjon eller ”gjenoppfylling” av nekroser og ulcera i pcl-fasen betegnet som kreft eller sarkom, fordi der også skjer celledeling (mitoser) med store celler og store kjerner – men med det formål å helbrede.

I dag vet vi, at det var umulig å forstå mekanismen bak utviklingen av kreft så lenge vi ikke kjente og forstod de ovenfor beskrevne sammenhenger, og frem for alt den utviklingshistorisk betinget mekanismen for utviklingen av våre biologiske konfliktprogrammer.

Løsningen på mysteriet var, at vi nå kan inndra tilhørsforholdet til kimlagene og lokalisasjonen av hjernens releer, som er spesifikke for hvert organ, i vår tankegang. Nå kan vi se en vidunderlig systematikk i alle kreftformer og kreftekvivalenter – som hver især kun representerte én av de to faser. Til denne fase kan vi omgående finne de symptomer og sammenhenger ved den komplementære fase. Det fasinerende er, at vi for første gang kan forstå en såk. sykdomsprosess kausalt. Vi kan forstå denne prosess samtidig på alle nivå (psyke-hjerne-organ) og kan bli overrasket over å oppdage, at Moder Natur har utviklet et vidunderlig, fasinerende system, som bevarer hver art samt mangfoldigheten av arter ved siden av og med hverandre – inntil det "supersmarte menneske" dukket opp og kalte seg selv for skapelsens krone på verket.

La medicina sagrada® (som spanjolene sier) har snudd (vendt) alt på hodet og der er kun fakta tilbake. I fremtiden må vi derfor være meget oppmerksomme på de to store utviklingshistoriske ”grenser” i vår hjerne: mellom antikken og middelalderen, og mellom middelalderen og den moderne tidsalder. I siste ende er dette nøkkelen til å forstå de biologiske prosesser og lovmessigheter i vår organisme og de biologisk nødvendige sammenhenger mellom den menneskelige organisme og kosmos som omgir den.

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe