Den 3. Biologiske Naturlov
DET ONTOGENETISK BETINGEDE SYSTEM
AV FORMÅLSBESTEMTE BIOLOGISKE SPESIALPROGRAMMER (SBS)
(kreft-SBS og kreftekvivalent-SBS)

Embryologer pleier å oppdele den embryonale utvikling i tre såkalte kimlag: endoderm, mesoderm og ektoderm, som dannes helt i begynnelsen av embryonets utvikling og hvorfra alle organer er avledet. Hver celle eller organ i kroppen kan henføres til en av disse såkalte kimlag.

Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medisin, Germansk Ny Medisin) kategoriserer derfor alle såkalte sykdommer i forhold til kimlagene. Når vi inndeler alle forskjellige svulster, hevelser, ulcera etter utviklingshistorien eller etter kriteriene for de forskjellige såk. kimlag, så kan vi se, at "sykdommer", som tilhører det samme kimlag (det midterste kimlag deler vi opp i mesoderm, som styres av lillehjernen, og mesoderm, som styres av storhjernens hvite substans), dessuten har en rekke andre egenskaper og karakteristika. 

Basert på utviklingshistorien hører hvert kimlag til

• en konkret hjernedel,
• en bestemt type konfliktinnhold,
• en bestemt lokalisasjon i hjernen,
• en bestemt histologi,
• spesifikke kimlag-relaterte mikrober,

og dessuten har alle såk. sykdommer = «Naturens Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer», også en Biologisk Betydning, som kan forstås i sammenheng med utviklingshistorien.

Celler eller organer, som har utviklet seg fra det indre kimlag, har deres releer/deres styrings-sted, hvorfra de blir «dirigert», i hjernestammen, den eldste del av hjernen. Også her finner vi en systematisk lokalisasjon, da de begynner høyre dorsalt med sykdommene i munnen, i nesesvelgrommet og deretter ordner seg mot uret og i henhold til mage-tarmkanalen og slutter med sigma (=sigmoideum) og blære. Histologisk er alle karsinomer uten unntagelser adeno-karsinomer.  I tilfelle med kreft danner organene, som hører til dette kimlag, cellevekst med kompakte tumorer av adeno-celletypen, f.eks. i leveren, tarmen, lungeknuter (lungenoduli), osv.

Alle celler eller organer, som har utviklet seg fra det ytre kimlag, har deres kontrollreleer i hjernebarken, den yngste del av vår hjerne. De lager/danner alle en nedbrytning av celler i form av sår og ulcera eller en funksjonsforminskelse på organ-nivå, f.eks. diabetes eller lammelse osv.

Det midterste kimlag deler vi opp i en eldre og en yngre gruppe:

• Celler eller organer som hører til den eldre gruppe, har deres releer i lillehjernen, dvs. de hører stadig til den gamle hjernen og danner derfor -i tilfelle ved kreft- kompakte tumorer (av adenoid celletypen) i den konfliktaktive fasen, f.eks. i brystet, også melanomer, eller mesoteliomer i pericardium (hjertesekken), i pleura (brysthinnen) eller i peritoneum (bukhinnen).
• Celler eller organer som hører til den yngre gruppe, har deres styrings-sted i storhjernens hvite substans og danner -i tilfelle ved kreft- nekroser eller vevshull i den konfliktaktive fase, dvs. celletap, f.eks. huller i knoklene, i milten, nyrene eller eggstokkene (ovariene).

Jo høyere den fylogenetiske evolusjon har utviklet seg, jo mer utviklet og komplisert ble hjerneprogrammene. Fra arkaiske eldste program i hjernestammen – til litt mer komplisert konfliktinnhold i lillehjernen – til allerede betydelig mer komplisert konfliktinnhold i storhjernens hvite substans- til kortikale konfliktinnhold, som styres av hjernebarken.

Opprinnelig hadde man forstått kreft som reel tumor med sterk cellevekst. Man trodde, at tumorcellene kunne «svømme vekk» og utvikle sekundær-tumorer i andre deler av kroppen, såk. "metastaser", som i virkeligheten ikke eksisterer. Metastaser er alltid en andre eller en tredje konflikt, for det meste iatrogen, dvs. forårsaket av en lege.

Hvis en pasient får diagnosen «kreft» i såk. skolemedisin i dag, vil de fleste pasienter få et dramatisk sjokk, som deretter straks kan utløse ytterligere panikk-konflikter og dermed nye kreftformer, som fortolkes som såk. metastaser i skolemedisin.

Eventyret om metastaser, er en hypotese, som ikke er bevist og ikke er beviselig. Fordi forskerne aldri har vært i stand til å finne en kreftcelle i arterielt blod fra en såk. kreftpasient. Men kreftcellene skulle faktisk finnes i arterielt blod, hvis de angivelig ville «svømme» til periferien, dvs. ytre deler av kroppen.

Også at kreftcellene, på deres aldri observerte vei gjennom blodet, kunne transformeres og f.eks. en tarmkreft-celle, som har laget en blomkållignende, kompakt tumor i tarmen, plutselig migrerer til knoklene, hvor den forvandles til knokkeltap, er fullstendig galskap og middelalderlig dogmatisme. At der finnes en andre eller enda en tredje kreftsvulst, er en kjensgjerning, men vurderingen av denne kjensgjerning er en feiltakelse.

Ingen i skolemedisinen var da lengre interessert i såk. kimlag. Ingen hadde visst, hvor viktige de var. Og det er faktisk grunnen til, at det aldri har vært mulig å systematisere kreftutviklingen. I fremtidens lærebøker klassifiseres såk. sykdommer derfor ikke lengre etter nåtidens spesialområder, men etter kimlag-tilhørighet. Denne systematikk er den biologisk-naturlige systematikk for alle såk. sykdommer, eller naturens spesialprogrammer.

Vi kan klassifisere alle våre Biologiske Konflikter i henhold til utviklingen. Vi vet når de respektive spesifikke adferdsformer ble utviklet og innprogrammerte i løpet av utviklingshistorien.

Og derfor finner vi ikke kun organer og hjerneområder som hører sammen, men også konflikter, som er evolusjonshistorisk relatert; de har alle den samme histologiske celledannelse, og i helbredelsesfasen finner vi alltid de samme mikrober der.

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe