En INTRODUKSJON til GERMANISCHE HEILKUNDE®
av Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Den 3. Biologiske Naturlov
DET ONTOGENETISK BETINGEDE SYSTEM
AV FORMÅLSBESTEMTE BIOLOGISKE SPESIALPROGRAMMER (SBS)
(kreft-SBS og kreftekvivalent-SBS)
Embryologer deler generelt embryonal utvikling opp i tre såkalte kimlag: endoderm, mesoderm og ektoderm, som utvikler seg helt i begynnelsen av utviklingen av embryoet, og hvorfra alle organer er avledet. Hver celle eller organ i kroppen kan tildeles et av disse såk. kimlag.
Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medisin, Germansk Ny Medisin) inndeler derfor alle såkalte sykdommer etter deres tilhørighet til kimlagene. Hvis vi klassifiserer alle disse forskjellige svulster, hevelser og ulcera i henhold til utviklingshistorien resp. etter kriteriene for de forskjellige såk. kimlag, finner vi ut at "sykdommene" med felles kimlag-tilhørighet (hos det midterste kimlag differensierer vi mellom lillehjerne-styrt og storhjernemarglager-styrt mesoderm-tilhørighet) også har andre egenskaper og spesielle egenskaper.
Fordi til hvert av disse kimlag hører utviklingsmessig betinget
- en spesifikk del av hjernen,
- en bestemt type av konfliktindhold,
- en bestemt lokalisasjon i hjernen,
- en spesifikk histologi,
- spesifikke kimlag-relaterte mikrober
og dessuten har alle såk. sykdommer = «Naturens Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer», også en Biologisk Betydning, som er evolusjonshistorisk forståelig.
Celler eller organer, som har utviklet seg fra det indre kimlag, har deres releer/deres styrings-sted, hvorfra de blir «dirigert», i hjernestammen, den eldste del av hjernen. Også her finner vi en systematisk lokalisasjon, da de begynner høyre dorsalt med sykdommene i munnen, i nesesvelgrommet og deretter ordner seg mot uret og i henhold til mage-tarmkanalen og slutter med sigma (=sigmoideum) og blære. Histologisk er alle karsinomer uten unntagelser adeno-karsinomer. I tilfelle med kreft danner organene, som hører til dette kimlag, cellevekst med kompakte tumorer av adeno-celletypen, f.eks. i leveren, tarmen, lungeknuter (lungenoduli), osv.
Alle celler eller organer, som har utviklet seg fra det ytre kimlag, har deres kontrollreleer i hjernebarken, den yngste del av vår hjerne. De lager/danner alle en nedbrytning av celler i form av sår og ulcera eller en funksjonsforminskelse på organ-nivå, f.eks. diabetes eller lammelse osv.
Det midterste kimlag deler vi opp i en eldre og en yngre gruppe.
Cellene eller organene, som tilhører den eldre gruppe av det midterste kimlag, har deres releer i lillehjernen, dvs. de hører til den gamle hjernen og danner derfor også i tilfelle ved kreft kompakte tumorer (av adenoid celletypen) i den konfliktaktive fase, f.eks. i brystet, også melanomer, eller mesoteliomer i pericardium (hjertesekken), i pleura (brysthinnen) eller i peritoneum (bukhinnen).
Cellene eller organene, som hører til den yngre gruppe av det midterste kimlag, har deres styrings-sted i storhjernens marglager og danner, i tilfelle ved kreft, nekroser eller vevshull i den konfliktaktive fase, dvs. nedbrytning av celler, f.eks. hull i knokler, i milten, nyrene eller eggstokkene (ovariet).
Jo høyere den fylogenetiske evolusjon har utviklet seg, jo mer utviklet og komplisert ble programmene i vår hjerne: Fra de arkaiske eldste programmer i vår hjernestamme, til litt mer kompliserte konfliktinnhold i lillehjernen, til de allerede betydelig mer kompliserte programmer i storhjernens marg-lager, til kortikale konfliktinnhold, som styres av vår hjernebark (cortex cerebri).
Opprinnelig hadde man forstått kreft som reel tumor med sterk cellevekst. Man trodde, at tumorcellene kunne «svømme vekk» og utvikle sekundær-tumorer i andre deler av kroppen, såk. "metastaser", som i virkeligheten ikke eksisterer. Metastaser er alltid en andre eller en tredje konflikt, for det meste iatrogen, dvs. forårsaket av en lege.
Hvis en pasient får diagnosen «kreft» i såk. skolemedisin i dag, vil de fleste pasienter få et dramatisk sjokk, som deretter straks kan utløse ytterligere panikk-konflikter og dermed nye kreftformer, som fortolkes som såk. metastaser i skolemedisin.
Eventyret om metastaser, er en hypotese, som ikke er bevist og ikke er beviselig. Fordi forskerne aldri har vært i stand til å finne en kreftcelle i arterielt blod fra en såk. kreftpasient. Men kreftcellene skulle faktisk finnes i arterielt blod, hvis de angivelig ville «svømme» til periferien, dvs. ytre deler av kroppen.
Også at kreftcellene, på deres aldri observerte vei gjennom blodet, kunne transformeres og f.eks. en tarmkreft-celle, som har laget en blomkållignende, kompakt tumor i tarmen, plutselig migrerer til knoklene, hvor den forvandles til knokkeltap, er fullstendig galskap og middelalderlig dogmatisme. At der finnes en andre eller enda en tredje kreftsvulst, er en kjensgjerning, men vurderingen av denne kjensgjerning er en feiltakelse.
Ingen i skolemedisinen var da lengre interessert i såk. kimlag. Ingen hadde visst, hvor viktige de var. Og det er faktisk grunnen til, at det aldri har vært mulig å systematisere kreftutviklingen. I fremtidens lærebøker klassifiseres såk. sykdommer derfor ikke lengre etter nåtidens spesialområder, men etter kimlag-tilhørighet. Denne systematikk er den biologisk-naturlige systematikk for alle såk. sykdommer, eller naturens spesialprogrammer.
Vi kan klassifisere alle våre Biologiske Konflikter i henhold til utviklingen. Vi vet når de respektive spesifikke adferdsformer ble utviklet og innprogrammerte i løpet av utviklingshistorien.
Og derfor finner vi ikke kun organer og hjerneområder som hører sammen, men også konflikter, som er evolusjonshistorisk relatert; de har alle den samme histologiske celledannelse, og i helbredelsesfasen finner vi alltid de samme mikrober der.