De 5 Biologiske Naturlover i Germanische Heilkunde®

Germanische Heilkunde®, som ble oppdaget i 1981, er en nøyaktig naturvitenskap, som kun har 5 Biologiske Naturlover og ingen hypoteser.  Den beskriver presist de medisinsk-biologiske sammenhenger i den levende organisme, som en enhet av

Psyke, Hjerne og Organ.

I Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medicin, Germansk Ny Medicin) ville det være absurd å spørre om psykiske prosesser kunne "utløse" fysiske prosesser. I Germanische Heilkunde® er en psykisk prosess lik med en parallell og synkron cerebral prosess og også synkron med en fysisk-organisk prosess. Alle prosesser i psyken og organene er forbundet med hjernen og koordineres der. Hjernen er praktisk talt den store computer for vår organisme, psyken blir til programmøren, og både kropp og psyke er igjen computerens effektorgan, både i tilfelle ved optimal programmering og ved programfeil. Det er nemlig ikke kun psyken som programmerer hjernen og organet, men organet er også i stand til å fremkalle en automatisk programmering av hjernen og psyken i tilfelle ved skader. Germanische Heilkunde® skiller seg grunnleggende fra alle tidligere medisinske retninger, især den såkalte konvensjonelle medisin (skolemedisin).

For første gang i medisinhistorien finnes der nå en vitenskapelig medisin som gjør det mulig å reprodusere de enkelte pasienttilfelle på en strengt vitenskapelig måte. Dette ble demonstrert og offisielt verifiserte den 8. og 9. september 1998 på universitetet i Trnava (Slovakia)!

Inntil dato hadde vi sett medisin nesten kun som ideologisk - teologisk, som en kamp mellom ondt og godt, det syke mot det sunne. Vi betraktet såkalte "sykdommer" som naturens feil, som organ-insuffisiens (-utilstrekkelighet), men også som Guds straff. Vi snakket derfor om "ondartet vekst" og "godartet vekst". Vi forestilte oss at kreftceller og mikrober var ondskap eller ondskapens hær, som vi var nødt til å bekjempe med en hær av det "godartede" (f.eks. immunsystem), ved hjelp av gode leger og en masse god medisin (piller osv.), kirurgi, stråling osv. Vi trodde enda at vi skulle utdrive djevelen, bekjempe kreft med den verste cellegift. Den akademiske, konvensjonelle medisin var grunnleggende feil, så vi hadde aldri vært i stand til å finne et system i medisinen tidligere.

Germanische Heilkunde® gjelder for mennesker, dyr og planter, selv for de encellede organismer – for hele kosmos. Og den gjelder for alle såkalte sykdommer – alle sykdommer som finnes – fordi alle sykdommer forløper etter Germanische Heilkunde´s fem Biologiske Naturlover, dvs. er kun deler av et normalt tofaset ”SBS” (Sinnvolles Biologisches Sonderprogramm = Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram). Den utløsende faktor for alle såkalte sykdommer er alltid en Biologisk Konflikt, en akutt dramatisk sjokkopplevelse – kalt DHS. 

Den første Biologiske Naturlov – KREFTENS JERN-REGEL – den har 3 kriterier

1. KRITERIUM

Hvert SBS (Sinnvolles Biologisches Sonderprogramm = Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram) starter med et DHS (Dirk Hamer Syndrom), dvs. med et meget alvorlig, meget akutt-dramatisk og isolativt¹ konflikt-opplevelses-sjokk samtidig på 3 nivå: i psyken, i hjernen og i organet. 

DHSet er et alvorlig, meget akutt-dramatisk og isolativt (isolerende) konflikt-sjokk som "fanger individet på det gale ben" (fullstendig «overrumpler» individet), men samtidig er det også en sjanse for naturen til å kompensere for ”skaden". Fordi i dette øyeblikk starter et spesialprogram, – samtidig i psyken, i hjernen og i organet, dvs. synkront, og det er også konstaterbart, synlig og målbart der!

Uforutsigeligheten i et slikt sjokk (overs. note: nedslag, sjokk, på tysk "Einschlag") er viktigere enn den "psykologiske vurdering" av konflikten. Opplevelsen er alltid en konflikt, ikke et skjebneslag eller en begivenhet, som personen allikevel ikke kunne ha endret.

Presist fra DHSet er pasienten permanent stresset, dvs. pasienten har kalde hender og føtter, tenker dag og natt på sin konflikt og prøver å løse den. Han kan ikke lengre sove om natten, eller kun hver halvtime i den første halvdelen av natten, han har ingen appetitt og går ned i vekt.

2. KRITERIUM

Den Biologiske Konflikt bestemmer i DHS-øyeblikket både lokalisering av SBSet (Sinnvolles Biologisches Sonderprogramm = Formålsbestemt Biologisk Specialprogram) i hjernen som såkalt HH (Hamerscher Herd = Hamer-Fokus), og lokalisering i organet som kreft eller kreftekvivalent. (Alt, som ikke er kreft, er kreftekvivalent – dvs. alle såkalte sykdommer)

Det er ikke en konflikt som sådan, men hver konflikt har et spesifikt innhold, og det defineres i DHSets sekund (overs. note: DHS-øyeblikk). Konfliktens innhold er assosiativt, dvs. en uvilkårlig/ufrivillig tildeling av tanker og for det meste forbi våre tankers filter.
Du tror, at du tenker, men i virkeligheten har konflikten allerede – i løpet av sekundet – rammet deg, før du begynner å tenke.
Dette uventede sjokket etterlater spor i hjernen, spor som kan fotograferes ved hjelp av computertomografi (hjerneskanning, CT).
Et slikt relè kalles et Hamer Fokus (Hamerscher Herd = HH).
Disse Hamerske Fokus (HH) ligner konsentriske² sirkler som på en skyteskive eller et bilde av en vannoverflate, som en stein er blitt kastet ned i.

Det betyr, at det for hvert konfliktinnhold finnes en meget spesifikk kreftform og et meget spesifikt sted i hjernen. Men det fasinerende ved Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medicin, Germansk Ny Medicin) er, at vi ved hjelp av en CT-skanning av hjernen ikke bare kan fastslå, hvilken type Biologisk Konflikt det er snakk om, eller hvilket innhold konflikten har, eller hvilket organ som er berørt, og om det er snakk om cellevekst eller celledød, men at vi også kan konstatere, om konfliktene er i den konfliktaktiv fase (ca-fase) eller allerede i helbredelsesfasen (pcl-fase).

3. KRITERIUM

Forløpet av SBSet på alle tre nivåer (psyke-hjerne-organ), fra DHSet til konfliktløsningen (Conflictolysis = CL) og epileptisk/epileptoid krise på toppen av pcl-(helbredelses)fasen og tilbake til normal tilstand (normotonia), er SYNKRONT !

På grunn av det permanente stress (sympatikotoni), som i prinsippet er noe planlagt, blir kranienervenes kommunikasjonskanaler mer og mer skadet, dvs. at et større og større område påvirkes, eller at endringene i det opprinnelig berørte område forsterkes. Samtidig utvikler det seg også kreft på organet, organet blir større, mindre eller i hvert fall endres.

Det betyr:
Når konflikten blir mer intens, er organet også sterkere påvirket; blir konflikten mindre intens, blir også de andre nivåer mindre påvirket. Når konflikten løser seg, er det også konfliktløsning på alle 3 nivåer. Er det et residiv, dvs. konflikten kommer tilbake, er det et residiv på alle 3 nivåer.

Men det kan skje enda mer i dette sekundet i et DHS, for i det samme sekund blir «skinnene» lagt. Skinner er ytterligere aspekter av konflikten eller ytterligere fornemmelser i DHSets øyeblikk. Fordi mennesker og dyr, i DHSets øyeblikk, og uten å være oppmerksomme på det, også legger merke til de ledsagende omstendigheter, såsom lyder eller lyd, lukt, sansninger av alle slag og smakssansninger. Det hele skjer på et øyeblikk, som et ”Blits-fotografi” , og de husker disse omstendigheter praktisk talt livet ut. Hvis pasienten senere kommer på en slik «skinne», kan det oppstå et residiv³ av hele konflikten.

Hvis det lykkes pasienten å løse sin Biologiske Konflikt, så begynner den andre fasen av Spesialprogrammet for ham, helbredelsesfasen. Presist i starten av helbredelsesfasen begynner organismen med å reparere "skaden" (dette kan være cellevekst eller celledød i kroppsorganet), og selvfølgelig også det berørte hjerne-relè. Jo lengre konflikten varer, jo lengre tid vil det ta å helbrede.

Når konflikten er løst, skifter organismen fra stressfasen til hvilefasen, benevnt vagotoni.

På organ-nivå ser vi det, som man engang trodde var det viktigste: kreften stopper! Og på hjerne-nivå ser vi samtidig at Hamer Fokuset (HH) får ødem.

Computertomografi (CT) av hjernen Også klart gjenkjennelig for en ukyndig: en skyteskive-formasjon (i starten av løsningsfasen) med ødematøse sirkler.

1 isolativ: man er alene med sjokkopplevelsen, sjokket forårsaker at personen er helt "stiv" , "avskåret", "isolert" fra miljøet
2 konsentrisk: med felles sentrum eller midtpunkt
3 residiv: tilbakefall

Den 2. Biologiske Naturlov – LOVEN OM TO-FASE MØNSTERET for alle SBS, forutsatt at der er en konfliktløsning (CL)

Enhver sykdom, og det gjelder for all medisin, er en tofaset prosess, forutsatt at der er en konfliktløsning. Vi pleide å beskrive flere hundre "kalde sykdommer" og flere hundre "varme sykdommer" i våre medisinske lærebøker.

"Kalde sykdommer" var sykdommer, hvor pasientene hadde kald ytre hud, kalde ekstremiteter, var i konstant stress, tapte vekt, hadde problem med å falle i søvn og å sove igjennom natten.

En annen type "sykdom" var alle "sykdommer", hvor pasienten hadde varme eller meget varme ekstremiteter, for det meste feber, god appetitt, men var svak og trøtt.

I tilfelle med såkalte «kalde sykdommer» ble den etterfølgende helbredelsesfasen oversett eller feilaktig fortolket som en separat «sykdom». I tilfelle med såkalte "varme sykdommer", som alltid er helbredelsesfasen etter den foregående konflikt-aktive fasen, ble denne kalde fasen oversett eller feilaktig fortolket som en separat "sykdom".

Begge faser har naturligvis deres Hamer Fokus (HH = Hamerscher Herd = Hamer Fokus) på samme sted i hjernen, men i en forskjellig tilstand: i den konflikt-aktive fase, alltid med klare skarpe ringer, den såkalte «skyteskive»-formasjon, og i den konflikt-løste fase, med HH (Hamerscher Herd = Hamer-Fokus) oppsvulmet, ødematøs (overs. note: slørete sirkler).

Man kan undre seg over, hvorfor legene ennå ikke har erkjent loven om tofase-mønstret for alle sykdommer, når den er så vidunderlig regelmessig.

Svaret er nå så enkelt, som det var vanskelig før:

Det er simpelthen fordi ikke alle konfliktene løses (CL). Hvis konflikten ikke kan løses, forblir «sykdommen» (SBS) en-faset, dvs. individet forblir i konflikt-aktivitet, reduseres mer og mer og dør til sist av svekkelse eller kakeksi (overs. note: vekttap, utmattelse).

Diagrammet viser, hvordan DHSet har endret den normale dag-natt-rytme til permanent sympatikotoni, som fortsetter, inntil konflikt-løsningen (CL) starter den permanente vagotoni.

Denne permanente vagotoni avbrytes av den epileptiske eller epileptoide krise (epi-krise) eller sympatikotone høydepunkt på lavpunktet ved vagotonien. Dette sympatikotone høydepunkt indikerer endringen i den vagotoniske fase med den såkalte "tissefase", hvor en stor del av den opphopede væske (overs. note: ødem) skylles ut. SBSet (Sinnvolles Biologisches Sonderprogramm = Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram) er først avsluttet, når normalitet eller normotoni vender tilbake.

Enhver sykdom, som har en konfliktløsning, har også en konflikt-aktiv fase og en helbredelsesfase. Og hver helbredelsesfase – med mindre den ikke avbrytes av et konflikt-aktivt residiv, har også en epileptoid krise, dvs. et overgangspunkt i helbredelsesfasen på det laveste punkt i vagotonien.

Den epileptoide krise (EK) er en prosess, som moder natur har innøvd/spesialisert i millioner av år. Den forløper samtidig på alle tre nivåer. Formålet med denne krisen – som oppstår på høydepunktet i helbredelsesfasen – er å presse hjerneødemet ut og utskille vesken, og at pasienten kan vende tilbake til normotonien. Det vi normalt kaller epileptisk anfall med muskelkramper, er kun en spesiell form for epileptisk krise, nemlig krisen etter løsningen av en motorisk konflikt.

Alle sykdommer har epileptoide kriser, dvs. epilepsi-lignende kriser, men denne krisen er forskjellig fra sykdom til sykdom. Her oppstår ingen tonisk-kloniske anfall, som vi kan observere ved motoriske konflikter, men hver type av Biologisk Konflikt og form for sykdom har også sin egen spesifikke type av epileptoid krise. Helbredelsesfasen er generelt ikke helt ufarlig, og epi-krisen kan være dødelig, hvis man ikke er forsiktig.

Med den epileptiske krise har moder natur skapt et meget enkelt, men effektivt verktøy: den epileptiske krise er en meget sterk, men kortvarig konfliktaktivitet, dvs. i denne krisen gjenopplever pasienten hele konfliktforløpet, men tidsforkortet. Derfor f.eks. smertefull angina pectoris under hjerteanfallet. Vi var ikke klar over, at denne angina pectoris i epilept. krisen hadde sin Biologiske Betydning, hvilket var i høyeste grad avgjørende for å overleve. Fordi det «korrekte forløp» av den epilept. krise, her i tilfelle med hjerteanfallet, er avgjørende for den «korrekte utskillelse av ødemet» og dermed for overlevelsen. I Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medicin, Germansk Ny Medicin) gir vi derfor kun kortison, hvis det er nødvendig.

Den epileptoide krise (EK) gir oss ofte enda større kliniske oppgaver: f.eks.

• lysis ved pneumoni,
• hjerteanfallet etter en revir¹-konflikt,
• det høyre-hjerteanfall med lungeemboli,
• eller absenser etter en adskillelseskonflikt,
• og også diabetes eller hypoglykemi* (*overs. note: lavt blodsukker).

EK er sannhetens øyeblikk! Det farligste øyeblikk er i slutten av krisen, fordi der viser det seg om epileptoid-krisen var tilstrekkelig nok til «å endre kursen». Men pasienten skal alltid vite, at de fleste overlever.

I den andre halvdelen av helbredelsesfasen – i starten av epi-krisen – dannes det ufarlig hjerne-bindevev, såkalt glia i hjernen, med det formål å reparere Hamer Fokuset (Hamerscher Herd = HH). Dette Hamer Fokus, dvs. en mer eller mindre stor hvit plett eller område på CTen, viser avslutningen på helbredelsen, når det ikke lengre har intra- og perifokalt ødem. Når man fant en opphopning av glia i hjernen på computertomogrammet (CT), som lett kan gjøres synlig med jodkontrastmiddel, var diagnosen normalt: "Hjernetumor"!

Hjernetumorer finnes pr. definisjon ikke, fordi hjerneceller ikke lengre kan dele seg etter fødselen, selv ikke under forhold som tidligere ble tolket som hjernesvulster, simpelthen under ingen forhold.

Det som kan vokse er ufarlig glia – bindevev i hjernen – som har nøyaktig den samme funksjon som kroppens bindevev. Disse lyse HH (Hamerscher Herd = Hamer Fokus) med glia opphopning, som kan ses på computertomogrammet, er organismens reparasjoner på HH, hvilket man kan glede seg over i stedet for å være skremt eller enda utføre en operasjon i hjernen.

Et meget viktig kriterium i Germanische Heilkunde® er pasientens venstre- eller høyrehendthet. Fordi, uten å bestemme venstre- eller høyrehendthet, kan man slett ikke arbeide i Germanische Heilkunde®. Likesom det er viktig å kjenne pasientens alder og kjønn, og om det skal tas hensyn til eventuelle hormonelle forhold og inngrep (p-piller, bestråling av eggstokkene, inntakelse av hormoner, overgangsalderen osv.), er det også viktig å kjenne pasientens hendthet, dvs. om han eller hun er høyre- eller venstrehendt.

Alle kan selv finne ut av dette: Når du klapper i hendene, er den øverste hånd den ledende, dvs. den bestemmer håndheten. Hvis din høyre hånd ligger øverst, er du høyrehendt, og omvendt, hvis din venstre hånd ligger øverst, er du venstrehendt. Denne testen er meget viktig for å avgjøre, hvilken hjernehalvdel en person arbeider med, fordi det er mange omskolerte venstrehendte mennesker, som tror de er høyrehendt. De husker dog mest, at noen viktige ting, som høyrehendte mennesker kun kan gjøre med deres høyre hånd, kun kan gjøres med deres venstre hånd. Mange er f.eks. omskolert til å skrive med høyre hånd og tror derfor, at de er høyrehendte. Kort sagt er den høyre lillehjerne- og storhjernehalvdel hovedsakelig ansvarlig for kroppens venstre side, og vice versa – venstre lillehjerne- og storhjernehalvdel for kroppens høyre side.

Venstre- og høyrehendthet begynner i hjernen, nærmere bestemt i lillehjernen, fordi alt fra lillehjernen defineres lateralt, mens venstre- og høyrehendthet praktisk talt ikke har hatt betydning i hjernestammen². Korrelasjonen fra organ til hjerne eller fra hjerne til organ er alltid klar. Venstrehendthet og høyrehendthet er kun viktig i korrelasjonen mellom psyke og hjerne eller hjerne og psyke, fordi håndheten også bestemmer konflikten/hjerneveien³. Det er således også avgjørende for hvilken «sykdom» pasientene overhodet kan bli rammet av og med hvilken konflikt.

Eksempel:  En høyrehendt kvinne får et rektum-ulcus (*rektum-sår), hvis hun blir rammet av en identitets-konflikt, men en venstrehendt kvinne, som blir rammet av den samme konflikt, får et mage-ulcus eller gallegang-ulcus. En høyrehendt mann får et gallegang-ulcus hvis han blir rammet av en revir-ergrelses-konflikt, men den venstrehendte mann som blir rammet av den samme konflikten, får et rektum-ulcus.
Hos en høyrehendt kvinne f.eks. er det venstre bryst ansvarlig for kvinnens barn og mor (egen mor) og redet (bolig) og det høyre bryst ansvarlig for partneren eller partnere. Partnere er faktisk alle andre mennesker, unntatt små barn eller mennesker som oppfattes som barn og dyr. For den venstrehendte kvinne er det motsatte tilfelle.

Venstrehendthet viser oss på en meget spesiell måte, at Biologiske Konflikter primært ikke har noe å gjøre med Freud og konvensjonell psykologi, men er faktisk biologisk bestemt.

Hvis en venstrehendt ung kvinne opplever de organiske symptomer på en mannlig revirkonflikt (angina pectoris) -hvis hun blir rammet av en seksuell konflikt- og som følge (av dette) lider av depresjon, ville det «rent psykologisk» ikke gi mening. Den venstrehendte kvinne mister heller aldri sin ovariefunksjon. Hun har stadig eggløsning og menstruasjon, mens en høyrehendt kvinne ikke lengre har eggløsning.

I denne sammenheng er det også interessant, at en enegget tvilling er høyrehendt og den andre er venstrehendt.

1 - overs. note: revir: område eller territorium hvor et dyr holder til – det gjelder i Germanische Heilkunde også for mennesker. Biologiske Konflikter er arkaiske konflikter.
2 - overs. note: Dr. Hamer mener, at hendthet ikke har spilt noen rolle i hjernestammen og den spiller heller ingen rolle i dag. (kun hjernestammen!)
3 - hjernevei = Gehirnweg (i originalen)
4 - tysk: Revierärger-Konflikt 

Den 3. Biologiske Naturlov – DET ONTOGENETISK BETINGEDE SYSTEM AV FORMÅLSBESTEMTE BIOLOGISKE SPESIALPROGRAMMER (SBS) – (kreft-SBS og kreftekvivalent-SBS)

Embryologer pleier å oppdele den embryonale utvikling i tre såkalte kimlag: endoderm, mesoderm og ektoderm, som dannes helt i begynnelsen av embryonets utvikling og hvorfra alle organer er avledet. Hver celle eller organ i kroppen kan henføres til en av disse såkalte kimlag.

Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medisin, Germansk Ny Medisin) kategoriserer derfor alle såkalte sykdommer i forhold til kimlagene. Når vi inndeler alle forskjellige svulster, hevelser, ulcera etter utviklingshistorien eller etter kriteriene for de forskjellige såk. kimlag, så kan vi se, at "sykdommer", som tilhører det samme kimlag (det midterste kimlag deler vi opp i mesoderm, som styres av lillehjernen, og mesoderm, som styres av storhjernens hvite substans), dessuten har en rekke andre egenskaper og karakteristika. 

Basert på utviklingshistorien hører hvert kimlag til

• en konkret hjernedel,
• en bestemt type konfliktinnhold,
• en bestemt lokalisasjon i hjernen,
• en bestemt histologi,
• spesifikke kimlag-relaterte mikrober,

og dessuten har alle såk. sykdommer = «Naturens Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer», også en Biologisk Betydning, som kan forstås i sammenheng med utviklingshistorien.

Celler eller organer, som har utviklet seg fra det indre kimlag, har deres releer/deres styrings-sted, hvorfra de blir «dirigert», i hjernestammen, den eldste del av hjernen. Også her finner vi en systematisk lokalisasjon, da de begynner høyre dorsalt med sykdommene i munnen, i nesesvelgrommet og deretter ordner seg mot uret og i henhold til mage-tarmkanalen og slutter med sigma (=sigmoideum) og blære. Histologisk er alle karsinomer uten unntagelser adeno-karsinomer.  I tilfelle med kreft danner organene, som hører til dette kimlag, cellevekst med kompakte tumorer av adeno-celletypen, f.eks. i leveren, tarmen, lungeknuter (lungenoduli), osv.

Alle celler eller organer, som har utviklet seg fra det ytre kimlag, har deres kontrollreleer i hjernebarken, den yngste del av vår hjerne. De lager/danner alle en nedbrytning av celler i form av sår og ulcera eller en funksjonsforminskelse på organ-nivå, f.eks. diabetes eller lammelse osv.

Det midterste kimlag deler vi opp i en eldre og en yngre gruppe:

• Celler eller organer som hører til den eldre gruppe, har deres releer i lillehjernen, dvs. de hører stadig til den gamle hjernen og danner derfor -i tilfelle ved kreft- kompakte tumorer (av adenoid celletypen) i den konfliktaktive fasen, f.eks. i brystet, også melanomer, eller mesoteliomer i pericardium (hjertesekken), i pleura (brysthinnen) eller i peritoneum (bukhinnen).
• Celler eller organer som hører til den yngre gruppe, har deres styrings-sted i storhjernens hvite substans og danner -i tilfelle ved kreft- nekroser eller vevshull i den konfliktaktive fase, dvs. celletap, f.eks. huller i knoklene, i milten, nyrene eller eggstokkene (ovariene).

Jo høyere den fylogenetiske evolusjon har utviklet seg, jo mer utviklet og komplisert ble hjerneprogrammene. Fra arkaiske eldste program i hjernestammen – til litt mer komplisert konfliktinnhold i lillehjernen – til allerede betydelig mer komplisert konfliktinnhold i storhjernens hvite substans- til kortikale konfliktinnhold, som styres av hjernebarken.

Opprinnelig hadde man forstått kreft som reel tumor med sterk cellevekst. Man trodde, at tumorcellene kunne «svømme vekk» og utvikle sekundær-tumorer i andre deler av kroppen, såk. "metastaser", som i virkeligheten ikke eksisterer. Metastaser er alltid en andre eller en tredje konflikt, for det meste iatrogen, dvs. forårsaket av en lege.

Hvis en pasient får diagnosen «kreft» i såk. skolemedisin i dag, vil de fleste pasienter få et dramatisk sjokk, som deretter straks kan utløse ytterligere panikk-konflikter og dermed nye kreftformer, som fortolkes som såk. metastaser i skolemedisin.

Eventyret om metastaser, er en hypotese, som ikke er bevist og ikke er beviselig. Fordi forskerne aldri har vært i stand til å finne en kreftcelle i arterielt blod fra en såk. kreftpasient. Men kreftcellene skulle faktisk finnes i arterielt blod, hvis de angivelig ville «svømme» til periferien, dvs. ytre deler av kroppen.

Også at kreftcellene, på deres aldri observerte vei gjennom blodet, kunne transformeres og f.eks. en tarmkreft-celle, som har laget en blomkållignende, kompakt tumor i tarmen, plutselig migrerer til knoklene, hvor den forvandles til knokkeltap, er fullstendig galskap og middelalderlig dogmatisme. At der finnes en andre eller enda en tredje kreftsvulst, er en kjensgjerning, men vurderingen av denne kjensgjerning er en feiltakelse.

Ingen i skolemedisinen var da lengre interessert i såk. kimlag. Ingen hadde visst, hvor viktige de var. Og det er faktisk grunnen til, at det aldri har vært mulig å systematisere kreftutviklingen. I fremtidens lærebøker klassifiseres såk. sykdommer derfor ikke lengre etter nåtidens spesialområder, men etter kimlag-tilhørighet. Denne systematikk er den biologisk-naturlige systematikk for alle såk. sykdommer, eller naturens spesialprogrammer.

Vi kan klassifisere alle våre Biologiske Konflikter i henhold til utviklingen. Vi vet når de respektive spesifikke adferdsformer ble utviklet og innprogrammerte i løpet av utviklingshistorien.

Og derfor finner vi ikke kun organer og hjerneområder som hører sammen, men også konflikter, som er evolusjonshistorisk relatert; de har alle den samme histologiske celledannelse, og i helbredelsesfasen finner vi alltid de samme mikrober der.

Den 4. Biologiske Naturlov – DET ONTOGENETISK BETINGEDE SYSTEM AV MIKROBER

Inntil nå har vi forstått mikrobene kun som årsaken til såk. infeksjonssykdommer, og vi trodde at det var innlysende, fordi vi alltid fant disse mikrober i tilfelle ved såk. infeksjonssykdommer. Men det har ikke vært riktig. For disse såkalte infeksjonssykdommer ble alltid innledet av en konflikt-aktiv fase. Og først når konflikten er løst, må disse mikrobene bli aktive. De styres og aktiveres nemlig av vår hjerne. Og de hjelper oss på den måten, at de fjerner konsekvensene av den kreft som er blitt overflødig – dvs. den tumor som ikke lengre er nødvendig, etter at den har avsluttet sin oppgave – eller idet bakterier og vira (?) hjelper til å gjenoppbygge huller, nekroser og ødelagt vev som tilhører storhjerne-gruppen. Så de er våre trofaste hjelpere, våre gjestearbeidere. Antagelsen om, at det eksisterer et immunsystem som kjemper mot onde mikrober, har simpelthen vært feil. Fordi mikrobene ikke er årsaken til sykdom, men optimerer helbredelsesfasen.

Den 4. Naturlov i Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medicin, Germansk Ny Medicin), Det ontogenetisk betingede System av Mikrober, tildeler likeledes mikrobene til de tre kimlag, fordi til hver kimlag-relatert organgruppe også hører spesifikke kimlag-relaterte mikrober.

Samtidig med programmeringen av våre organer i de forskjellige hjernerelèer i vår computer, hjernen, er våre trofaste spesialarbeidere, mikrobene, også blitt innprogrammerte.

Herav følger at:

• Endodermens eldste mikrober, sopp og soppbakterier (mykobakterier), er ansvarlige for organene som styres av den gamle hjernen og betinget ansvarlige for lillehjerne-mesodermen.
• De gamle mikrober, nemlig bakteriene, er ansvarlige for mesodermen og alle organene som er dannet fra dette kimlag.
• De unge, såkalte mikrober, nemlig vira (?, hvis de eksisterer), som i streng forstand ikke er ekte mikrober, dvs. ikke levende vesener, er utelukkende ansvarlige for ektodermen resp. for organene styrt av hjernebarken.

Kommentar: Dr. Hamer trodde i de tidlige stadier i sitt forskningsarbeide, at såkalte vira eksisterer (fordi det ble lært da han leste medisin på univ.). Men han så dem alltid som hjelpere. Etter hans følgende oppdagelser, begynte han å tvile på eksistensen av vira. Det er forståelig, at han i sine senere publikasjoner, når han beskrev forløpet av vagotoni i ektodermale deler av organer, brukte uttrykket: "vira, hvis de eksisterer." I den siste fase av hans forskning var han sikker på, at organismen i den vagotoniske, restituerende fase av ektodermalt vev, ikke hadde bruk for ytterligere hjelpere.

”Ansvarlig” betyr, at enhver mikrobe-gruppe kun "bearbeider" bestemte organgrupper som har den samme kimlag-tilhørighet, dvs. kommer fra det samme kimlag. Tidspunktet hvorfra mikrobene får lov til å "bearbeide", avhenger ikke av eksterne faktorer, som vi feilaktig har antatt, men bestemmes utelukkende av vår computer = hjernen.

Vi så også mikrobene som noe "ondartet", som vi måtte utrydde. Det var absolutt feil! Vi har akutt behov for mikrobene – nemlig hele omfanget – som er alminnelige ved vår breddegrad. Mangler vi f.eks. "av hygieniske årsaker" mykobakterier (TB), så kan våre tumorer ikke lengre nedbrytes i helbredelsesfasen.

Dette har katastrofale konsekvenser for mange tumorer:

I tilfelle ved f.eks. kreft i skjoldbruskkjertelen betyr det, at den tross løsning av konflikten, ikke kan nedbrytes og vil fortsette med å produsere store mengder thyroxin, som ikke lengre gir noen som helst biologisk mening (overs. note: her er den biologiske betydning i ca-fasen og ikke i pcl-fasen.). Årsaken til dette er, at mykobakteriene mangler, de som normalt nedbryter tumoren og får thyroxinnivået til å falle tilbake til normale verdier. Tykktarm-ca kan også forårsake store komplikasjoner og skal fjernes kirurgisk, hvis der ikke er noen mykobakterier "til stede".

Mykobakterier har eksistert så lenge eller nesten så lenge som encellede organismer har, altså lenge før der var dyr eller mennesker. De har en klar oppgave, nemlig å oste og nedbryte tumorer [* konvensjonell medisinsk term: ostet nekrose], som styres av den gamle hjernen, fra starten av pcl-fasen=helbredelsesfasen (conflictolyse). Men likesom selve tumorer – som skal nedbrytes av mykobakteriene, når de først har oppfylt deres funksjon – formeres mykobakteriene også i den konflikt-aktive fase (ca-fase).

Nå vet vi, at vi er nødt til å ha disse mykobakterier (TB), også kalt "syrefaste stavformede bakterier" – fordi mavesyren ikke kan skade dem - fra DHSet av i kroppen! Hvis vi først får dem, etter at konflikten er løst, i helbredelsesfasen, vil de ikke lengre være til noen nytte for oss i dette SBS (Sinnvolles Biologisches Sonderprogramm = Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram), fordi de kun formerer seg i den konflikt-aktive fase. Tilsynelatende produserer vår organisme – i samarbeide med sin venn, mykobakterien – kun så mange syrefaste stavformede bakterier, som senere vil bli brukt til å oste svulsten. Og vi fjols har trodd, at vi skulle utrydde tuberkulose.

Derimot hører bakteriene til storhjerne-mesodermen og laver likesom alle organer, som styres av storhjernen – her spesifikt av storhjernens hvite substans – celledeling i helbredelsesfasen. Derfor formerer bakteriene seg kun når konfliktolysen (CL) har skjedd.

Vira (?) er ikke uavhengige organismer som bakteriene, men kun kompliserte endogene proteinmolekyler, som formerer seg – kun i helbredelsesfasen etter conflictolysen (CL) – og hjelper med til å gjenoppbygge ulcera i huden og slimhinnene.

Vi kan se, at mikrober inngår i den biologiske prosess med Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer (SBS) på en meningsfull og evolusjonært forståelig måte. De har utviklet seg med oss og for oss. De er hver især et ledd i et regelsystem i naturen, som vi ikke kjente til. Men naturens regelkrets kan ikke fungere, hvis vi vilkårlig fjerner noen faktorer. Alt hva vi som "moderne leger"¹ har gjort, var stort sett nonsens.

1 - overs. note: Dr. Hamer skriver i originalen: "moderne Schul-medizyniker", “moderne skole-medicyner”, Zyniker = kyniker, cyniker

Den 5. Biologiske Naturlov – KVINTESSENSEN – Loven om forståelsen av hver såkalt sykdom som en del av et Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram (SBS), som forstås ut ifra utviklingshistorien.

Da jeg oppdaget "Kreftens Jern-Regel" (1. Biol. Naturlov) og tofase-mønstret for sykdommer (2. Biol. Naturlov) i 1981 og innsendte min habiliteringsavhandling¹ til universitetet i Tübingen i oktober 1981, trodde jeg, at jeg hadde funnet sammenhengene i utviklingen av kreft.

I løpet av min forskning bemerket jeg to år senere, at ikke kun kreft (karsinom-sykdommer), men også alle andre sykdommer forløper i henhold til disse to Biologiske Naturlover.

I 1987 lykkes det meg å finne den tredje og fjerde Biologiske Naturlov basert på embryologi og adferdsforskning.

Til min overraskelse fant jeg, at alle sykdommer i all medisin kan forklares i henhold til disse fire Biologiske Naturlover og kan reproduseres i alle tilfelle. Denne biologiske erkjennelse førte meg nesten uunngåelig til en betagende konsekvens:

Da jeg gjennomgikk de enkelte kimlags sykdommer hver for seg, fant jeg, at det tydelig er et biologisk meningsfullt formål.

Jeg forstod, at de såk. sykdommer ikke er meningsløse feil i naturen, som skal bekjempes, men at hver sykdom er en formålsbestemt, meningsfull begivenhet. Så ble jeg nødt til å stille følgende spørsmål angående alle sykdommer:

• Hvordan oppstod denne "sykdommen"?
• Hvilket Biologisk Formål har den?

Det ble klart for meg, at vi kun kan forstå den Biologiske Betydning av mange sykdommer på basis av embryologien. Det viste seg også, at vi skal inkludere den biologisk-sosiale kontekst i forståelsen av denne Biologiske Betydning. Endelig reiste spørsmålet seg for meg, om vår tidligere forståelse av ​​sykdommers natur med begrepet "sykdom" i seg selv ikke var feil, fordi vi ikke forstod den Biologiske Betydning av "sykdommer".

Jeg var i stand til å bevise, at den Biologiske Betydning av såkalte sykdommer er avhengig av kimlag. Dette er ekstremt viktig og også en av de sentrale søyler for forståelsen av hele Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medisin, Germansk Ny Medisin). Dette ga meg en helt ny nosologisk forståelse av det tidligere begrep "sykdom". Av denne grunn kan vi faktisk ikke lengre snakke om sykdom i tidligere forstand, men om et Formålsbestemt Spesialprogram i naturen. Starten av ​​dette Spesialprogram, DHSet, er allerede en formålsbestemt prosess til aktivering av dette Formålsbestemte Biologiske Spesialprogram (SBS).

Da vi ikke lengre forstår de formentlige "sykdommer" som "ondskap", uhell i naturen eller Guds straff, men som deler eller enkelte faser av Naturens Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer, har den Biologiske Betydning, som er inkludert i hvert SBS, naturligvis fått en avgjørende betydning.

SBS har altså et formål, som er biologisk nødvendig, eller: gjennom SBS skal det oppnås noe biologisk nødvendig eller biologisk meiningsfullt. Som vi har sett (se kimlag-diagram), er den Biologiske Betydning en gang i den konflikt-aktive fase og en annen gang i den konflikt-løste fase. Her har Moder Natur simpelthen tillat seg selv å realisere begge muligheter, men naturligvis på en perfekt ordnet måte, og i forskjellige kimlag-grupper, selv om de organer, som styres av den gamle hjernen, er diametralt forskjellige i deres adferd fra dem, som styres av storhjernen:

Organene, som styres av den gamle hjernen, danner cellevekst i ca-fasen, de organer, som styres av hjernebarken, danner celletap (celle-minus) i ca-fasen. Men med hensyn til deres Biologiske Betydning må vi ikke glemme, at Moder Natur (se sopp og mykobakterier) regner med pcl-fasen allerede fra DHS. Fordi, fra DHSet av, multipliserer mykobakterier (TB) seg, men de blir først aktive med konfliktolysen (CL), dvs. følgelig produseres kun så mange mykobakterier i forveien, som etterfølgende er nødvendig for å fjerne tumoren.

Eksempel: Hvis en klump (mat-klump), som er blitt spist for grådig – så den ikke går til konkurrenten – sitter fast i tarmen, fordi den er for stor, lider individet av kolikk. Sammen med denne kolikken, som i dette tilfelle er DHSet, aktiveres nå et SBS (Sinnvolles Biologisches Sonderprogramm = Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram), dvs. tykktarmskreft vokser nå proksimalt, dvs. oppad eller mot munnen. Det betyr hurtig cellevekst, (skolemedisin: sterk mitotisk vekst, meget ondartet)! Samtidig formeres mykobakteriene like hurtig (forutsatt at individet hadde minst én slags mykobakterier ”på lager”).

Den Biologiske Betydning er: Tarmkreft består av millioner av "engangsceller", som produserer meget fordøyelsessaft til "engangsbruk". Det produseres bokstavelig talt fordøyelsessaft liter etter liter, og dermed fordøyes klumpen, som var for stor. Den reduseres i størrelse, og på et tidspunkt blir den liten nok og glir ut. Dette er konfliktolyse. Fra dette øyeblikk arbeider mykobakteriene – styrt av hjernen. Disse mykobakterier har millioner av års erfaring, og ”vet” hvilke (engangs-) celler som må nedbrytes gjennom en osteprosess [* konvensjonell medisinsk term: ostet nekrose], og hvilke celler som ikke må nedbrytes – og fjerner kun ”engangscellene”, dvs. tumoren. Det hele skjer under sterk typisk nattesvette sent om natten (innen morgenen) og høy temperatur – senere subfebril temperatur (overs. note: subfebril temp. = ”høyere temperatur enn normalt, men ikke egentlig feber"). Kort sagt: de ny-dannede celler brytes ned gjennom osteprosessen, til en arrflate (arr-plate) er igjen.

Pasienten skal nå lære å forstå, hvordan man overfører dette: for oss er denne "heslige ufordøyelige konflikt" på grunn av en "ufordøyelig klump" normalt ikke lengre en mat-klump, men en "ufordøyelig klump i figurativ forstand". Altså: en bil, et hus, en arv, en ødelagt forretning eller en tapt rettssak. Vi reagerer dog stadig biologisk-"arkaisk", som om det stadig var den ufordøyelige mat-klump, som utløser den "heslige ufordøyelige konflikt".

Noe lignende skjer i det kvinnelige bryst: (Biologisk Betydning: i ca-fasen).

Når en høyrehendt kvinne blir rammet av en mor/barn-konflikt, vokser adenoid brystkreft i hennes venstre bryst, dvs. brystkjertelvevet vokser. Den Biologiske Betydning er å hjelpe spedbarnet – som f.eks. gjennomgår en utviklings-forstyrrelse pga. en ulykke – ved å få mer morsmelk. Morens organisme forsøker å kompensere for den ”skade”, som er oppstått. Så lenge konflikten fortsetter, vokser den såkalte brystkjertel-tumor, dvs. økt melkeproduksjon. Konflikten løses kun i det øyeblikk, hvor babyen er helt frisk igjen, dvs. brystkjertel-vekst stopper. Et hulrom blir igjen. Det kan enten være et hulrom fylt med (mere eller mindre) væske eller det kan være en slags uttynnet område, som ligner en svamp eller sveitserost. Under alle omstendigheter ser brystet nå stort sett ut som før og er også fullt funksjonelt, både med hensyn til nåværende amming og fremtidig evne til å amme. For kvinner i de såkalte siviliserte land, foregår disse prosesser stort sett uten (utenom) amming.

Så hvis en kvinne i sivilisasjonen får en mor/barn-konflikt, mens hun ikke lengre ammer, så vokser en brystkjertel-tumor og etterligner formålet med å ”ønske å gi mer melk” til spedbarnet; men barnet er som regel ikke lengre et spedbarn.

Det er annerledes hos vann- og væskekonflikten (storhjerne-mesoderm): her observerer vi en nekrose i nyrevevet i den konflikt-aktive fase, og samtidig økes blodtrykket. Blodtrykket kompenserer for hullet i nyrevevet som ble dannet av nekrosen og bevirker at tilstrekkelig urin og urinstoff kan utskilles. I pcl-fasen, der hvor nekrosen var oppstått, dannes en slags utposning, som er fylt med væske.

Vi kaller det en nyrecyste. Sterk cellevekst finner nå sted inne i cysten. Etter 9 måneder er der blitt dannet et fast cellevev med eget blodkar-system. Innen cysten består av fast cellevev, er den vokst fast i området, men når cysten er indurert (blitt hard) så løsner den av seg selv fra området.

Her ligger den Biologiske Betydning i pcl-fasen, dvs. i en permanent forstørrelse/forøkelse, både parenkymatisk og funksjonell i slutten av helbredelsesfasen. Vi kan enda ikke helt forstå, hvorfor Moder Natur håndterer dette på den måten. Det er mulig, at en reell parenkymatisk og funksjonell organforstørrelse, som skal være permanent, ikke er mulig "i kort tid", som det er tilfellet ved den hurtige mitose av "engangscellene", fordi det allikevel ikke betyr så meget, og fordi disse celler kun brukes i kort tid og deretter allikevel ”demonteres”.

Storhjernebark-styrte karsinomer har deres Biologiske Betydning i ca-fasen, da i motsetning til organene som danner cellevekst i ca-fasen (styrt av den gamle hjerne), skjer det motsatte her: nemlig et celletap (celle-minus) av plateepitel-slimhinnen, som oppbygges igjen i helbredelsesfasen.

Men da ingen visste dette, ble restitusjonene eller ”gjenoppfylling” av nekroser og ulcera i pcl-fasen også betegnet som kreft eller sarkom, fordi celledeling (mitoser) med store celler og store kjerner også finner sted i denne prosess – men med det formål å helbrede.

Nå kan vi også forstå, hvorfor vi aldri kunne forstå utviklingen av kreft, så lenge vi ikke hadde forstått disse sammenhenger og frem for alt ikke hadde forstått den evolusjonshistoriske utviklings-mekanisme av våre biologiske konfliktprogrammer. La medicina sagrada® (som spanjolene sier til Germanische Heilkunde®) har snudd alle ting på hode, intet er korrekt lengre, unntatt fakta.

Men ikke kun hvert Formålsbestemt Biologisk Spesialprogram har sin Biologiske Betydning, men også kombinasjonen av SBSer som en schizofren konstellasjon, har igjen en meget spesiell Biologisk Betydning, en "supra-betydning". Dette betyr ikke noe transcendentalt, ideologisk eller åndelig. Men at Moder Natur tilsynelatende har mulighet for, eller har innøvd, å åpne opp for nye dimensjoner i tilsynelatende håpløse situasjoner (f.eks. psykoser), hvor individet stadig har en sjanse for å klare denne vanskelige situasjonen igjen. Også her åpner Germanische Heilkunde® opp for nye dimensjoner av meningsfull terapeutisk støtte.

Med den 5. Biologiske Naturloven er Germanische Heilkunde® endelig blitt komplett. Den er kvintessensen eller quinta essencia. Vi kan i all beskjedenhet for første gang se og enda forstå, at ikke kun hele naturen er ordnet – det visste vi allerede delvis fra før – men at hver enkelt prosess i naturen har sin egen betydning, selv innenfor helhetens rammer. Og selv de prosesser, vi tidligere hadde kalt ”sykdommer”, var ikke meningsløse feil, som måtte repareres av trollmanns-lærlinger. Vi konstaterer med stor overraskelse, at intet av dette var på noen måte meningsløst, ondartet eller patologisk.

1 Habilitasjon, "Den Store Danske": Habilitasjon (av lat. habilitare), disputas, som i Tyskland kreves ut over den egentlige doktordisputas, for at man kan oppnå rett til å undervise på et universitet.

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe