En samling av forskjellige

FORMÅLSBESTEMTE BIOLOGISKE SPESIALPROGRAMMER (SBS)

Germanische Heilkunde® av Dr. med. Ryke Geerd Hamer

Prostata-Ca
en kompakt tumor av adenocelletypen.

Årsaken til enhver såkalt sykdom er alltid en Biologisk Konflikt, en meget dramatisk sjokkopplevelse – kalt DHS. I DHS'ets sekund (overs. note: øyeblikk, splitsekund) markeres der et bestemt rele-senter i hjernen, en såk. skyteskiveformasjon (Hamer Fokus = HH), som korresponderer med et bestemt organ. Jo større dette Hamer Fokus (HH) er, jo større er svulsten, nekrosen eller forandringen av cellene i organet.

DHS er grunnelementet i Kreftens Jernregel (ERK = Eiserne Regel des Krebs), som er fundamentet for en revolusjonær forståelse i hele Germanische Heilkunde®. De fleste pasienter husker helt presist det øyeblikk hvor DHS'et skjedde, fordi det alltid var dramatisk.

I Germanische Heilkunde® har hver såkalt sykdom to faser: en første (kald) og en andre (varm) fase, forutsatt at konflikten kan løses. Men hvis konflikten ikke kan løses, forblir sykdommen enfaset, dvs. at personen fortsatt er i konfliktaktivitet, blir mer og mer avmagret og kan til sist dø av svekkelse eller kakeksi. Vi hadde alltid oversett den komplementære del, og derfor var all vår medisin i bunn og grunn feil.

I henhold til det ontogenetisk betingede system av tumorer og kreftekvivalenter er der to former for celleformering. Den ene form for celleformering skjer i den konflikt-aktive, sympatikotoniske fase, og den andre form for celleformering skjer i den vagotoniske helbredelsesfase, dvs. i de sykdommer som har dannet celletap, dvs. huller, nekroser eller ulcera i den konflikt-aktive fase.

Alle tumorer, som dannes i den konflikt-aktive fase gjennom celleformering, har ikke kun deres releer plassert ved siden av hverandre, de tilhører også av utviklingsmessige årsaker det samme kimlag og har dessuten en meget spesifikk Biologisk Betydning. Til hvert av disse kimlag hører en spesifikk hjernedel, en spesifikk type konfliktinnhold, en meget spesifikk histologisk celleformasjon og også meget spesifikke kimlagsrelaterte mikrober.

Dette grunnleggende skjema gjelder for alle tre kimlag resp. de såkalte sykdommer i de organer som er avledet av dem. Alle kreftformer, som danner celleformering i den konflikt-aktive fase, har deres rele, som de er styrt fra, i hjernestammen og lillehjernen – dvs. i den gamle hjernen.

Prostata Ca (Ca = karsinom) hører til de organer som styres av hjernestammen, og danner derfor kompakte tumorer av adenocelletypen i den konflikt-aktive fase.

Konfliktens innhold er alltid en heslig, halvgenital konflikt, hvilket betyr, at konfliktens sentrale innhold ikke dreier seg om det rent genitale område (i reel eller overført betydning), men, det genitale aspekt forekommer som akkompagnement, hvilket gjør, at denne konflikt klart er forskjellig fra den seksuelle konflikt.

Følgende er noen få typiske eksempler på prostata-konflikter:

  • Yndlingsdatteren saksøker sin far for å få underholdsbidrag eller få arven utbetalt før tiden,
  • den eneste datter er kommet i dårlig selskap og/eller er blitt stoffmisbruker,
  • en mann griper sin kone/elskerinne og hennes yngre elsker in flagrante delicto (i utførelsen av…),
  • meget stygge ting avsløres ved en skilsmisse, en eldre mann blir forlatt av sin yngre kjæreste til fordel for en yngre mann....

I den konflikt-aktive fasen vokser der nå en kompakt tumor av adenocelletypen. Som alle tumorer i organene som styres av den gamle hjernen, formerer (overs. note: multipliserer) mykobakteriene seg også (hvis der er noen) i samme takt, selv om de kun utfører deres egentlige oppgave i den konflikt-løste fase.

Jo alvorligere konflikten er, jo hurtigere vokser svulsten, og jo lengre konflikten varer, jo større blir svulsten. Bortsett fra de vegetative parametre, såsom søvnløshet, appetittløshet, vekttap osv., har pasienten ingen smerter eller andre plager, kun i de tilfelle (ca. 5 %), hvor prostatakreften uheldigvis presser på urinrøret, kan der observeres en forsinket oppstart av vannlatningen (svakere urinstrøm). Prostata Ca gjør hverken vondt i ca-fasen (konflikt-aktive fasen) eller i pcl-fasen (helbredelsesfasen).

Hvis der skjer en konfliktolyse (CL = løsning av konflikten), forholder allting seg presist omvendt: pasienten sover igjen, spiser igjen, øker sin vekt igjen.
Mykobakteriene, som formerte seg i den konflikt-aktive fasen, blir nå aktive og nedbryter tumoren igjen.

Dette er naturens kirurgi.

Urinen lukter og er grumsete (tuberkuløs), undertiden blandet med litt blod. Pasienten svetter om natten, er meget trøtt. Han har feber, ofte opp til 40 gr C, men det er helt ufarlig. Pasienten skal dog spise godt og proteinrikt.

Hevelsen i helbredelsesfasen kan også midlertidig komprimere urinrøret. I dette tilfelle skal der innsettes et permanent kateter i 1-2 måneder, inntil tumoren er nedbrutt tuberkuløst, og utløpsobstruksjonen i urinveiene er forsvunnet. Deretter er alt igjen i orden.

Den tuberkuløse prostataheling (eventuelt med et midlertidig permanent kateter) er helt ufarlig og ikke smertefull, så lenge urinen kan løpe ut. Der kan ikke oppstå impotens. Kun den såkalte "høvling" av prostata gjennom urinrøret er farlig, fordi pasienten normalt blir impotent (som følge av skade på nervene).

Selv om der ikke er mykobakterier, skjer der ikke noe vesentlig i 90% av tilfellene, bortsett fra at urinstrømmen, som kan være noe langsommere på grunn av en generell hevelse av prostata. Men også her normaliserer tilstanden seg, når prostataen ikke lengre er forstørret.

I de tilfelle (5%), hvor celleformeringen presser på urinrøret og ikke kan nedbrytes på grunn av manglende mykobakterier, kan det være nødvendig å overveie en operasjon. Det ville dog kun være ca. 5% av de tilfelle, hvor en operasjon bør overveies, og det kun fordi det var et ikke-biologisk forløp, dvs. at der ikke var mykobakterier til stede i konfliktaktivitet.

Det viser seg, at Mikrobene – som vi alltid har betraktet som "ondskapsfulle fiender", som en hær av "virulente motstandere", som ville ødelegge oss, og som vi derfor burde utrydde så vidt mulig – er våre aller beste venner og hjelpere, likesom de gode renovasjonsarbeidere og restauratører i vår organisme. De arbeider kun, når vår organisme gir dem en eksplisitt ordre fra hjernen, nemlig alltid presis i begynnelsen av helbredelsesfasen, når organismen skifter fra permanent sympatikotoni til permanent-(helbredelses)-vagotoni.

I skolemedisinen bestod terapien utelukkende i å fjerne svulsten, eller hva som ble betraktet som en svulst; uviktig om denne tumor var vokst i den konflikt-aktive fase, eller om det var cellevekst i helbredelsesfasen, alt ble skåret vekk. Man har alltid antatt, at kreftsvulsten stammer fra en celle, som var gått amok, og at den svømmer gjennom blodårene til andre organer og danner en ny kreftsykdom der, såkalte "metastaser".

Men hvis kreftcellene kunne svømme vekk til de fjerneste organer, måtte de nødvendigvis komme dithen via det arterielle blod, fordi det venøse system og lymfekanalene kun fører til sentrum, dvs. til hjertet. Men ingen forskere har noensinne vært i stand til å finne en kreftcelle i arterielt blod.

Så hvis en diagnose sier: "metastaser", innebærer dette en ubevist og endog falsk hypotese om, at eventuelle sekundære karsinomer er såkalte dattertumorer av det primære karsinom. At der kan være et sekundært eller endog et tredje karsinom benektes ikke, i hvert fall ikke i prinsippet, men vurderingen av dette ubestridelige faktum er feil. Hvordan kan det være, at et prostatakarsinom som danner kompakte tumorer i den konflikt-aktive fase, f.eks. kan migrere til knoklene for å danne celletap der?

Germanische Heilkunde® er ikke en hypotesemedisin, men den har utelukkende 5 Biologiske Naturlover som grunnlag og er i hvert enkelt tilfelle eksakt beviselig og reproduserbar på alle 3 nivåer: psyke, hjerne og organ. Derfor skal vi i Germanische Heilkunde® tenke oss godt om på grunn av de nye erkjennelser i Germanische Heilkunde®: Skal vi egentlig gjøre noe som helst? Hva er fornuftig å gjøre? Hva behøver vi ikke lengre å gjøre?

Den Biologiske Betydning av prostatakreft ligger i ca-fasen og er følgende: Der produseres – ved nedsatt mengde sæd – ekstra sekret fra prostata som kompensasjon. Etter konfliktløsningen, som f.eks. kan bestå i, at pasienten får sin unge kjæreste tilbake eller kompenserer for tapet ved at få en ny (ung) kjæreste, blir ejakulatet normalisert, fordi der ikke lengre er bruk for mer enn den tidligere mengde ejakulat.

De overskytende celler (såkalt prostata-tumor = prostatahypertrofi = prostataforstørrelse) er blitt overflødige og kan nå nedbrytes tuberkuløst.

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe