Allergier - er varslingssignaler.

I Germanische Heilkunde® ville det være absurd å stille spørsmålet, om psykiske prosesser kunne "utløse" fysiske prosesser. I Germanische Heilkunde® er en psykisk prosess lik med en parallell og synkron cerebral prosess og også synkron med en fysisk-organisk prosess. Germanische Heilkunde® skiller seg derfor grunnleggende fra alle tidligere medisinske retninger, især den såkalte skolemedisin. Den er basert på 5 Biologiske Lovmessigheter, som kan anvendes i alle tilfelle av såk. sykdom hos mennesker og pattedyr.

Det sentrale elementet i Kreftens Jernregel er DHS (Dirk Hamer Syndromet)! I det øyeblikket DHS slår ned [*rammer et individ], avgjøres det hvor hen pasienten assosierer sitt konfliktsjokk.

DHS'et er et alvorlig, meget akutt-dramatisk og isolativt (isolert) konflikt-sjokk, som "fanger individet på det gale ben". Uforutsigeligheten av et sånt slag (overs. note: nedslag, sjokk, på tysk "Einschlag") er viktigere enn den "psykologiske vurdering" av konflikten. Opplevelsen er alltid konfliktiv (en Biologisk Konflikt), ikke et skjebneslag eller en begivenhet, som personen allikevel ikke kunne ha endret.

Psykologene lette alltid etter den slags konflikter som tilsynelatende var psykologisk relevante, latente konflikter, som hadde utviklet seg i lang tid, som regel helt fra barndommen og ungdommen. De hadde alltid unnlatt å regne med det moment, hvor man "ikke forventer noe". Derfor var alle deres psykosomatiske statistikker meningsløse, fordi de ikke hadde lært å "tenke biologisk". Det er bl.a. skjedd, fordi spesialister i psykosomatikk gikk for meget i psykologenes fotspor, i stedet for å stole på det solide fundamentet i biologi og adfærds- og primatforskning. Der var uendelig diskusjon om stresspotensialer eller stressforskning uten å innse, at stresset kun var en konsekvens av DHS'et, et symptom på ca-fasen.

Når vi rammes av et slikt kraftig konfliktsjokk, et DHS, som også samtidig rammer oss i psykisk isolasjon, så er det ikke kun selve konflikten, som «skrives inn» i det øyeblikk DHS'et inntreffer, men der dannes også et HAMER FOKUS (HH) i samme sekund, som markerer et spesifikt sted i hjernen. For hver enkelt type konfliktsjokk, som vi kaller en Biologisk Konflikt, er et helt spesifikt område i hjernen ansvarlig, og samtidig også et helt spesifikt område i organet. Mennesker og dyr "merker" dog også ledsagende aspekter i DHS'ets sekund uten å være bevisste om det. Disse ledsagende omstendigheter medfører senere den såkalte allergi.

En professor i allergologi formulerte det engang litt enkelt, da han forstod det: 

Hvis du blir rammet av et DHS med en biologisk adskillelses-konflikt i forbindelse med avskjed, og der kommer en ku forbi, får du etterfølgende en "ku-allergi", hvis du akkurat har bitt i en appelsin, får du en "appelsin-allergi".

Det er en smule banalt, men i prinsippet er det riktig. Hvis individet senere møter eller støter på en av ​​disse ledsagende omstendigheter, kan hele konflikten vende tilbake som et såkalt residiv (tilbakefall). Man kan forestille seg det slik at man alltid kan føres/kjøres inn på hovedskinnen¹ fra en slik sideskinne¹.

I Germanische Heilkunde® betraktet vi skinner som særdeles relevante og ikke uviktige, men ikke som sentrale prosesser. Dette har endret seg radikalt, etter at vi er blitt mer og mer oppmerksomme på DHS'ets sentrale elementære funksjon. Fordi DHS'et har en meget spesiell og meget spesifikk kvalitet i forhold til andre perioder eller øyeblikk i livet: Individet bemerker ikke kun de minste detaljer i øyeblikket ved DHS'et – som en flashlys-fotografering – men også toner eller lyder, lukter, sansninger av alle slag og smaksopplevelser, – individet «lagrer» disse inntrykk dypest sett for livet. Dette viser, at de er kvalitativt forskjellige fra perioder eller øyeblikk i livet, som vi normalt opplever og mer eller mindre kan huske.

I gamle dager foregikk den første kjærlighet ofte i høyet. Ofte oppstod det komplikasjoner eller små katastrofer under den første intime kjærlighetsakt. Hvis denne katastrofe var et DHS, ble lukten av høy normalt en del av konfliktkomplekset: en "skinne". Hver gang personen senere kom til å lukte høy, også uten å tenke over det, kom han tilbake på "skinnen". Typisk hadde personen første gang fått en Biologisk Konflikt med "Det-her-stinker". Ved residiv, som vi kaller allergier, og som vi kan teste med lapper, fikk pasienten deretter regelmessig "høyfeber" i helbredelsesfasen. Selvfølgelig kunne pasienten ha fått denne høyfeber (uten høy) på nøyaktig samme måte (i helbredelsesfasen), hvis han f.eks. igjen hadde vært utsatt for en tilsvarende katastrofe under samleie med den samme eller en annen kvinne.

Så det, vi snakker om her, er et meget godt og meget våkent advarselssystem i vår kropp. Hvis individet tidligere er rammet av et DHS i samme eller lignende situasjon, er organismen mer oppmerksom på denne form for Biologisk Konflikt.

• Negativt kan vi si: Pasienten faller hele tiden i den gamle fellen.
• Positivt kan vi si: Pasienten er meget oppmerksom og reagerer direkte med et spesialprogram.

Der finnes ikke allergier på den måten, som vi pleide å forestille oss. Alle allergier, som vi kan påvise med en allergitest, er alltid "sekundære skinnespor" i forbindelse med et DHS.

Vi skal derfor lære å forstå de såk. allergier på ny.

Allergier er advarselssignaler fra vår organisme, likesom:

"Stopp, der skjedde et DHS i en situasjon som denne, pass på, at du ikke blir overrumplet - fanget på det gale ben - igjen"!

Især for dyr er disse "allergier" (ifølge forståelsen innenfor den Germanische Heilkunde®) ekstremt viktige advarselssignaler for overlevelsen.

Vi må være klar over, at våre forfedre og også dyrene i naturen ikke har et hjem som kan låses, en seng, et fylt kjøleskap og en telefon, men at de dag og natt må være på vakt mot forskjellige fiender, rovdyr, konkurrenter osv. Og hvis nå et dyr har fått et DHS, fordi det har overhørt fuglenes advarselsrop og kun ved en heldig omstendighet og en siste anstrengelse er unnsluppet en leopards klør, så vil alle disse ledsagende skinner fra DHS fremover være nyttige advarselssignaler:

"Pass på, for dengang hadde fuglene også utsendt slike advarselsrop ... og innen kort tid var leoparden til stede"!

Vi mennesker bestreber oss alltid på å utelukke disse advarselssignaler, dvs. vår instinktive adferd. Det er uheldig. Biologisk sett er der ganske visst noen måter å overliste organismen på, som vi f.eks. kjenner det fra den såkalte "desensibilisering". I så fall får organismen et kunstig signal om, at den tidligere fare ikke lengre eksisterer. Men grunnleggende har man forsøkt å desensibilisere uten logikk og uten å kjenne den opprinnelige konflikt. Det har ofte virket symptomatisk, men var biologisk sett ikke fornuftig. Fordi de fleste symptomer, som vi forstår som allergi, såsom eksantem på huden og allergisk rhinitis, allerede er helbredelsesfasen etter et kortvarig residiv (tilbakefall) av en konflikt.

Disse eksempler viser, hvor viktig det er å gå tilbake til DHS'et for å få et presist bilde av situasjonen på det tidspunkt, hvor DHS'et skjedde.

Det er helt i motsetning til den tradisjonelle, såk. moderne medisin, som ser sykdommer som ondskapsfulle fiender, som kjemper imot mennesket, på samme måte som bakterier, virus, lopper, lus og lignende gjør.

Kreft forstås i skolemedisinen som en celle, som er gått amok, og som formerer seg vilkårlig og forsøker å ødelegge organismen ved først å ødelegge immunsystemet og deretter "spise" hele organismen. Biologiske røverhistorier uten mening og logikk.

Forutsatt at vår hjerne er organismens computer, så er den også hele organismens computer. Det gir ingen mening å forestille seg, at noen prosesser i denne organisme skulle foregå "utenom computeren".

Det er faktisk merkelig, hvorfor man aldri har tenkt på, at hjernen, som er organismens computer, kunne være ansvarlig for alle såkalte "sykdommer".

Hele medisinen (legevitenskapen) skal endres fundamentalt!

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe

1 skinne: Dr. Hamer bruker ordet skinner og ikke ordet spor. På tysk er ord som "Hauptschiene" (hovedskinne) og "Nebenschiene" (sideskinne) heller ikke alminnelig språkbruk, men "Hauptgleis" (hovedspor) og "Nebengleis" (sidespor) er. Vi holder oss til originalen og bruker også de ord som ikke er så alminnelige på norsk, som f.eks. hovedskinne eller sideskinne.