Historisk Oversikt

hvordan
KREFTENS JERN-REGEL
(den 1. Biologiske Naturlov i Germanische Heilkunde)
ble født

Kort informasjon
Dr. med. Ryke Geerd Hamer

Alt begynte med min egen sykdom: testikkelkreft i 1979, etter at min sønn DIRK, som intetanende sov i en båt foran øya Cavallo, ble skutt av den italienske kronprins V.E. av Savoyen. Dirk døde 4 måneder etter de fatale skudd den 7. desember 1978.

I dag vet jeg at jeg hadde en tap-konflikt med testikkelkreft på det tidspunkt. Dengang kjente jeg ikke disse sammenhenger, men jeg hadde mistanke om at min hevelse i testiklene som jeg kunne merke 2 måneder etter min sønns død, må ha hatt noe å gjøre med hans død. Jeg hadde aldri vært alvorlig syk før. Så snart jeg hadde sjansen, gikk jeg for å undersøke om alle pasienter som var blitt syke med kreft også hadde hatt et fryktelig sjokk som lignet på mitt.

Den 7.12.1978 om kvelden døde min sønn i mine armer på kirurgisk universitetsklinikk i Heidelberg. Den mørkeste dagen i mitt liv. Den verste fortvilelse et menneske kan oppleve, når barnet ditt dør og omgitt av fiendtlig innstilte leger og sykepleiersker.

Jeg visste at klinikkens sjef snakket i telefonen med advokatene til familien Savoyen tre ganger om dagen. Som urologen prof. Röhl har fortalt meg, ble man ved disse telefonsamtaler enige om at det nok ville være best om gutten døde da det vil være en fordel for familien Savoyen at de ikke skulle ha en krøpling som livslangt minnesmerke å forholde seg til. Utover det ville det være mye billigere, og de pårørende ville de nok kunne håndtere. Rettsorganene i Frankrike har de jo fullstendig under kontroll (...). Dette ble bekreftet av den franske Høyesterett på et makabert og umenneskelig vis, da prinsen ble frikjent 13(!) år senere på grunn av et cavalier-delikt (liten/ubetydelig forbrytelse) og ulovlig besittelse av våpen [dom i 1991]. (overs. note: Cavalier: Historisk sett ble forseelser fra adelsmenn omtalt som småbrudd (italiensk cavaliere = ridder). Lovene gjaldt ikke de adelige og derfor ble deres lovbrudd ikke straffet.)

Min familie var i Roma, jeg var helt alene.

Men ikke kun offerets far (meg), som hadde mistet sitt barn og ble syk med (testikkel-) kreft den 7.12.78, også en annen far, morderens far (Umberto II av Italia), som mistet sitt navn og sin ære, ble syk med knokkel-/bentap (osteolyse). Hans selvrespekt brøt sammen. Han var nå far til en morder, familien Savoyen var skjendet for evig. Umberto har gitt oss et klassisk bevis på hvordan konflikt-forløpet og ”sykdoms”-forløpet er presist relatert til hverandre.

Da man i huset Savoyen trodde at man hadde forebygget en rettssak og dermed hadde den offentlige innrømmelsen av mordet under kontroll (jeg fikk i mellomtiden tilbudt 2.000.000 DM (over 1 million euro) for å holde munn), roet eksmonarkens sykdom seg igjen i samme grad som konflikten så ut til å roe seg. Saken så ut til å løpe ut i sanden. Hvis det ikke blir en rettssak og følgelig ikke en dom, vil folk kanskje snakke litt om saken, men på et tidspunkt ville det hele bli glemt.

Men da den franske Høyesterett, Cour de Cassation, den 18. mai 1982 besluttet at prinsen skulle siktes for overlagt mord, og at rettssaken umiddelbart skulle begynne for domstolen, opplevde Umberto en dramatisk konflikt-recidiv (tilbakefall). Hans selvverd, hans selvrespekt brøt sammen igjen!

Senere forsøkte Umberto å vende tilbake til Italia og Roma for å gjenopprette kongefamilien, ikke for å dø, som det ble sagt. Italienerne hadde tilbudt ham å vende tilbake til Italia alene, men han besluttede seg for å smugle sin sønn inn i landet. Italienerne ville først ikke ha morderen.
Men til sist ble det allikevel et flertall for, etter at avisene og magasinene, hvor nesten alle tilhørte monarkistene, lanserte en stor pressekampanje “for den stakkars konges skyld”. Selvfølgelig skulle hans familie også få lov til å komme med. Det var endatil åpent snakk om gjeninnførelse av monarkiet i Italia. Ekskongen var i Genève, ikke lang vekk fra grensen.

Og så offentliggjorde jeg den 2. mars 1983 via ANSA Bonn meddelelsen fra statsadvokaten i Bastia, at hele etterforskningen i den fremtidige rettssak mot den tidligere kongens sønn, fullstendig var korrumperte fra dag en av hjelpere, venner og de bestukkede medlemmer av den europeiske kongemafia. Denne meddelelse ble utgitt i nesten alle italienske aviser. I det øyeblikk endret den positive stemningen for tilbakevendelse seg fullstendig. Like plutselig kunne ”mordet” huskes alt for godt, dette som man ikke lengere snakket så mye om.

Ekskongen Umberto var en ivrig avisleser og måtte innse at han ikke lengre hadde den minste sjanse til å vende tilbake til Italia med sin sønn. Han ga opp, fornektet sin sønn og døde 10 dager senere.
Jeg lot ham få vite at han skulle ha kastet seg for morens føtter (den myrdede DIRKs mor) og bedt om tilgivelse i stedet for alltid å tenke på nye triks for å korrumpere sannheten.

Sykdomsforløpet hos kong Umberto er således en nøyaktig parallell med konflikt-forløpet (tap av selvverd) og følger helt nøyaktig KREFTENS JERN-REGEL (tysk: Eiserne Regel des Krebs, engelsk: Iron Rule of Cancer). 

I dag vet jeg, at jeg har løst min (taps-) konflikt gjennom intensive samtaler med min kone, som var en erfaren vennlig lege. Konflikten var, at jeg følte meg skyldig, fordi jeg ikke hadde flyttet min sønn DIRK fra de forferdelige umenneskelige forhold på Heidelberg Universitetsklinikk mens det fremdeles var mulig. På det tidspunkt ville jeg ha vært totalt likeglad med om jeg var i live eller død. Selv da jeg fikk vite at jeg hadde kreft, drømte jeg kun om min DIRK om natten.

Jeg fikk en operasjon dengang, men i dag ville jeg bestemt ikke latt meg operere nå når jeg kjenner KREFTENS JERN-REGEL.

Som overlege i Indremedisin ved en bayersk kreftklinikk som var tilknyttet Universitetsklinikken i München, hadde jeg i 1981 mulighet til å utforske min antakelse om psykiske årsaker til kreft. Da jeg begynte å arbeide der, snakket man bak min rygg: ”Det er her han hører hjemme, han leter allerede etter et sted å dø.”

Jeg fikk likevel lov til å arbeide der i et halvt år uten å få problemer.
De forventet ikke noe "dårlig". Forskrekket ble mine motstandere først da jeg den 5. oktober 1981 meddelte på RAI og det Bayeriske TV, at jeg hadde funnet et nytt system i kreftutvikling, lokalisering og forløp av kreft.
Jeg kalte mekanismen som utløser kreft for DIRK-HAMER-SYNDROM (DHS), fordi denne kreft-utviklings-mekanismen først ble observer på meg selv etter min sønns død og av meg selv! Siden da er jeg blitt jaget som en hare på tvers av det åpne felt. (oversetterens note: tysk ordspråk)

Den første person som kom til meg var klinikkens overlege. Han sa at jeg kun hadde oppfunnet dette systemet for å bevise at prinsen også var skyldig i at jeg hadde kreft. "En herre fra München" hadde fortalt ham dette. Overlegen hadde i tillegg snakket to timer i telefonen med Mildred Scheel (president for Tyske Krefthjelp) og med prof. Krokowski (Kassel) og også med professorer fra München, og de hadde alle rådet ham til å kaste Hamer ut av klinikken så hurtig som mulig fordi Hamer gjorde pasientene “usikre”.

Jeg fikk valget om å tilbakekalle mine oppdagelser eller erklære at jeg tok feil eller å gå med det samme. Jeg gikk.

Gjennom mitt intense arbeid i den bayerske kreftklinikken ble jeg mer og mer sikker på at alle kreftformer begynner med et alvorlig psykisk konfliktsjokk. Men, jeg vil ikke legge skjul på at det var nødvendig med hjelp utenfra for å fullt ut å forstå systemet for kreftutvikling, ja faktisk opphavet til alle såkalte sykdommer.

Jeg er derfor ikke redd for sannferdig å fortelle om hva som skjedde videre, selv om dette kan virke "uvitenskapelig" for mange mennesker.

KREFTENS JERN-REGEL er arven etter min døde sønn DIRK. Han ga ikke kun muligheten for å oppdage disse sammenhenger gjennom sin død, men jeg tror også, at han etter sin død hadde langt mere innflytelse på denne oppdagelse enn tidligere antatt.

Følgende skjedde:
Da jeg for første gang i september 1981 trodde at jeg hadde funnet et system i kreftens utvikling, nemlig DIRK-HAMER-SYNDROM, ble jeg «mo i knærne» som man sier.
Denne oppdagelsen virket å være for enorm til at jeg kunne tro på den.

I løpet av natten hadde jeg en drøm: Min sønn DIRK, som jeg ofte drømte om, og som jeg konsulterte i mine drømmer, dukket opp i min drøm, smilende hans godmodige smil som han ofte pleide å smile og sa: «Geerd, det du fant ut er korrekt, det er helt korrekt. Jeg kan fortelle deg det fordi jeg nå vet mer enn deg. Du fant det viselig ut. Dette vil utløse en revolusjon innenfor medisin. Du kan offentliggjøre det på mitt ansvar. Men du er nødt til å forske videre. Du har ikke funnet alt enda, to viktige ting mangler».

Jeg våknet og husket hvert eneste ord av vår samtale.
Jeg var nå beroliget. Fra dette øyeblikk var jeg helt overbevist om at DIRK-HAMER-SYNDROM var korrekt. Inntil da hadde jeg undersøkt omkring 170 pasienter.

Jeg ringte til Hr. Oldenburg fra Bayerske TV, som allerede hadde laget en kort reportasje om Hamer-skalpellen i mai 1978 fra kirurgkongressen i München. Han kom til Oberaudorf og lagde en kortfilm som ble sendt den 4. oktober 1981 i Bayern og samtidig ble resultatet sendt i en reportasje på det Italienske TV RAI.

I en tilstand av ”flow” gikk jeg i gang med å undersøke ytterligere tilfelle. Jeg visste meget godt at de snart ville stoppe meg på klinikken, fordi mine resultater var i motstrid med skolemedisin.

Ved å undersøke stadig flere nye tilfelle og ved å gjennomgå de gamle tilfelle igjen og igjen, som jeg hadde satt sammen i en tabell, fant jeg noe stort. Alltid hadde f.eks.:

• Livmoderhals-”kreft” eller -ulcus et meget spesielt konflikt-opplevelse-innhold, nemlig et seksuelt,
• Brystkreft derimot alltid et alminnelig menneskelig konflikt-opplevelse-innhold, ofte enda en mor-barn-konflikt,
• Ovarie-kreft et genitalt-analt konflikt-opplevelse-innhold osv..

På den ene siden virket denne erkjennelse logisk og fornuftig for meg. Men den var ikke kun imot skolemedisin, den snudde hele medisinen på hodet, fordi det betød intet annet enn at psyken ville definere hvor kreften utviklet seg i kroppen!

Så ble jeg «mo i knærne» igjen. Det hele virket tre størrelser for stort for meg.

Den følgende natt drømte jeg igjen, og jeg snakket igjen med min sønn DIRK i drømmen. Han roste meg og sa: ”Overveldende Geerd, du fant det fort, du gjorde det meget godt.”
Så smilte han sitt uforlignelige smil igjen og sa: ”Nå mangler du kun en, så har du funnet alt. Du må ikke stoppe ennå. Du er stadig nødt til å forske, men du vil helt sikkert finne den også.”

Jeg våknet igjen, plutselig overbevist om at mine resultater var riktige, og nå undersøkte jeg ivrig hva DIRK måtte ha ment med det siste.

Jeg undersøkte nå alle følgende tilfelle for de kriterier jeg kjente, og fant alle kriteriene bekreftet i alle tilfelle. DIRK hadde rett. Jeg undersøkte ikke kun alle tidligere tilfelle som jeg hadde lagd protokoll over, men især de "sovende karsinomer", og også de etterfølgende tilfelle.

Hemmeligheten bak sammenhengene for kreftens utvikling - (og som det kan ses i det følgende, sannsynligvis i all medisin, hvilket jeg allerede hadde erkjent sommeren 1981) - lå i forståelsen av "sovende karsinomer". På det tidspunkt sa jeg til mine kolleger: "Når vi har funnet ut av hvorfor de sover, har vi oppdaget hemmeligheten bak kreft."

Kollegene trodde at jeg var tullete. De kunne ikke forstå at Hamer forsket og lette etter “sovende karsinomer” i alle avdelinger i klinikken for å finne ut av hva de måtte ha til felles.

Det var et løp mot tiden. Jeg visste godt at jeg snart ville få forbud mot å undersøke en pasient. I mitt siste weekendskift undersøkte jeg derfor stort sett" dag og natt". Plutselig gikk det opp for meg en fantastisk erkjennelse:

I de tilfeller hvor pasienten hadde overlevd, var konflikten alltid blitt løst. I de tilfeller hvor pasienten døde, var konflikten ikke blitt løst eller forløpet (overs. note:”sykdoms”-forløpet) var forverret.

Jeg var allerede vant til at de kolleger som jeg forsøkte å snakke med, syntes at det hele var nonsens og ikke ønsket å høre nærmere om dette. Men denne erkjennelse var ikke kun tre, men ti størrelser for stor for meg. Jeg ble helt oppløst og hadde bokstavelig talt “svake knær” igjen. I denne tilstand kunne jeg knapt vente med å presentere mitt skolearbeide for min lærer DIRK.

Igjen drømte jeg om min DIRK like så tydelig som de siste gangene. Denne gang var han begeistret og full av beundring, smilte anerkjennende og sa: ”Jeg ville ikke ha trodd det var mulig at du fant det så hurtig. Ja, det er korrekt. Nå har du alt. Intet mangler. Det forholder seg presist sånn. Nå kan du offentliggjøre det hele på mitt ansvar og jeg lover, at du ikke vil gjøre deg til latter, fordi det er sannheten!"

Da jeg våknet neste morgen og så drømmen tydelig foran meg, forsvant min siste tvil. Jeg kunne alltid stole på min DIRK, og enda mer nå, når han var død.

Etter at jeg hadde presenterte mine konklusjoner i en presentasjon for alle kolleger (mot hvilke ingen ellers hadde noen reel innsigelse), ble jeg straks avskjediget uten varsel, hvilket skulle skjedd i slutten av september. Jeg fikk ikke engang lov til å være i lege-spisestuen (Spisekasino), fordi en overlege måtte innrømme foran assistentene at det jeg sa, kunne være sant, og alt hva som var blitt gjort inntil nå var feil. Det var offisielt forbudt for mig å gå inn i kasinoet (legenes spisesal), fordi jeg gjorde overlegen Merkel usikker (forårsaket forvirring).

Jeg har snakket med noen mennesker, allerede dengang og også senere, om mine drømmer og sa, at jeg grunnleggende betrakter min sønn DIRK som oppdager av KREFTENS JERN-REGEL. Fordi det er mulig at noen andre mennesker før meg er kommet frem til dette nivå mentalt, men ikke har våget å ta de neste skritt. Hvem vet, om jeg ville ha våget å fortsette, hvis min DIRK ikke hadde bekreftet i mine drømmer, at det jeg fant var riktig.

Derfor er jeg ikke redd for å rapportere sant hva som har skjedd. Sannheten kan ikke minskes, heller ikke den såkalte "vitenskapelighet" eller en persons arbeide.

Min DIRK fortjener berømmelsen. Hans død førte ikke kun til oppdagelsen av systemet i kreftutvikling, men han har også formidlet denne viten til meg etter hans død. Derfor betrakter jeg denne viten som arven etter min sønn DIRK. Og sånn skal det forbli!

Så, kjære leser, nå har jeg sant fortalt deg hvordan KREFTENS JERN-REGEL ble oppdaget.

DHS (DIRK-HAMER-SYNDROM) er det sentrale element for hele Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medisin, Germansk Ny Medisin).

• Hver kreft-”sykdom” starter med et alvorlig psykisk sjokk, et alvorlig konflikt-opplevelses-sjokk.
• Konflikt-opplevelsen har alltid vært meget akutt og dramatisk (i pasientens sjel).
• Konflikt-sjokk-opplevelsen har alltid vært isolativ.

Det er viktig at vi forstår at i det øyeblikk (sekund) et DHS oppstår, hvor mennesket blir uventet fanget "på det gale bein", ikke kun skjer en sjokk-opplevelse som sådan, men et konflikt-opplevelses-sjokk, som har et bestemt innhold!

Når vi bruker ordet "konflikt", dreier det seg ikke om en konflikt i den gamle forståelse, om en psykologisk konflikt, men om en Biologisk Konflikt. Denne slags konflikter kan oppleves av mennesker og dyr, selv på lignende måte av planter.

Hva er en konflikt-opplevelse?
En opplevelse som utløser et sjokk som rammer et menneske så uforberedt, at dette ikke kan reagere i første omgang:

Intet som dette har noensinne skjedd meg.
Jeg ville aldri ha drømt om noe lignende.
Jeg ble rammet (som et lynnedslag).
Jeg var som fryst fast/- stiv av skrekk.
Jeg var helt bedøvet.
Jeg var målløs.

Det er viktig å forstå, at det vi oppfatter som "stressfaktor" ikke nødvendigvis behøver å utløse et DHS med Biologisk Konflikt. F.eks. en persons død eller en skilsmisse eller det faktum at noen er alkoholiker. Alt dette behøver ikke nødvendigvis å være ”uventet”, informasjonen rammer oss ikke alltid uforberedt og den behøver heller ikke å være helt uforståelig.

Men KREFTENS JERN-REGEL var kun det første skritt på veien til Germanische Heilkunde, den var den første av 5 Biologiske Naturlover.

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe

7.12.1980: To år etter Dirks død