En INTRODUKSJON til GERMANISCHE HEILKUNDE®

etter Dr. med. Ryke Geerd Hamer

Hjernens kode-adferd
Grunnlag for Biologiske Konflikter

Når det dreier seg om Biologiske Konflikter, er det nødvendig å definere, hva som egentlig er grunnlaget for en slik Biologisk Konflikt.

Dere finner de evolusjonære grunnlag for disse Biologiske Konflikter, kjære lesere, i kapitlet om det ontogenetiske system for tumorer.

Når vi snakker om en Biologisk Konflikt, antar vi naturligvis, at disse konflikter ikke kun er menneskelige konflikter (humane konflikter), men også dyrekonflikter (animale konflikter), nettopp Biologiske Konflikter. Konflikter, som åpenbart er biologisk betingede eller forløper etter en viss lovmessighet, må ha en vis maksime i individets hjerne som muliggjør en slik "systematisk konfliktadferd". Jeg kaller dette "hjernens kode-adferd". I stedet for kode-adferd kan vi også si "summen av ​​adferdsmønstre". Dypest sett beskriver alle disse uttrykk, at mennesker og dyr lever etter et adferdsmønster eller en adferds-kjøreplan som er typisk for den enkelte art. Det er det samme hvilket uttrykk som brukes. Man bør ikke lage nye dogmer ut av slike begreper. Disse uttrykk har eksistert siden utviklingen av ​​mennesker og dyr, ikke kun siden Darwin.

Disse uttrykk, uansett formuleringen, er ikke mine, de er felles eiendom. Min erkjennelse er dog, at denne kode-adferd står i relasjon med en vis biologisk konfliktadferd. Dette er nytt. Det finnes allerede en hel rekke eksperimenter og en hel rekke resultater. De kunne dog ikke klassifiseres før nå, og noen av dem ble fortolket på en fullstendig absurd måte.

Et eksempel: For et par år siden gjennomførte amerikanske forskere en angivelig meget seriøs undersøkelse, som vakte stor oppsikt. Formaldehyd - eller ifølge den kjemiske formel HCHO eller myresyrealdehyd (formaldehyd), er en fargeløs, sterkt luktende gass, som er oppløselig i alkohol og vann, med tilsetning av metanol for å forhindre polymerisering, også kjent som formalin i vandig oppløsning - skulle ha forårsaket kreft hos rotter.

Normalt unngår rotter formalin i den normale fortynning som brukes til desinfisering og rengjøring av operasjonsstuer, da de hater formalin. De "kloke" forskere hadde brukt denne aversjon og har konsentrert formalin tusen ganger og injisert det sterke konsentrat i nesen på de stakkars rottene flere ganger om dagen! De stakkars dyr, som naturligvis ikke hadde noen sjel ifølge forskerne, fikk et residiv-DHS hver dag. Etter flere måneder, etter eksperimentets avslutning, ble rottene gradvis "frigitt", og deres neser ble undersøkt mikroskopisk: De første rottene, som ble drept etter torturens avslutning, hadde "kun" sår (ulcera) i neseslimhinnen. Rottene, som fikk lov til å leve litt lengre og kom inn i (overs. note: nådde pcl-fasen) pcl-fasen ("gjenoppfylling" av ulcera gjennom celle-pluss), hadde kreft i neseslimhinnen! Hvordan skulle det være annerledes?

Men, siden dyr ifølge vår offisielle vitenskaps verdensbilde og våre store religioners oppfattelse, ikke har en sjel eller psyke og bestemt ikke kan oppleve biologiske konfliktsjokk, var det kun én konklusjon tilbake: Formaldehyd er kreftfremkallende! En enestående form for dumhet! Et menneske ville også med stor sannsynlighet ha fått nesekarsinom i samme forsøksoppstilling med et hvilket som helst konsentrert stinkende stoff. Men selv tilgangen til slike overveielser er fremmed for denne slags intellektuelle forskere i dag. 

Når et dyr blir mishandlet på samme sted (overs. note: organ) i uke- eller månedsvis - dvs. å fortsette det første mishandlings-DHSet daglig med et nytt residiv-DHS, kan man fremkalle (overs. note: produsere) kreft hos alle dyr. Men det har aldri vært mulig å fremkalle kreft i et organ som er adskilt fra hjernen, dvs. i et organpreparat. In vitro (= i et reagensglass, dvs. utenfor den levende organisme) kan man faktisk kun dyrke sarkomer, dvs. vekst av bindevev. Disse bindevevsceller har deres multiplikasjonsimpulser med seg i “ryggsekken”, fordi disse celler er "reparasjonsstroppene" for å helbrede arr hurtig. Fostervev har også en lignende "vekstspurt" i en relativt kort periode (opptil 9 måneder hos mennesker, dvs. maksimal varighet som graviditeten).

Ved siden av menneskets og dyrets normale kode-adferd finnes det også den biologiske konflikt-adferd. Kanskje er den ikke engang "ved siden av", men er integrert i den normale kode-adferd som en mulig variant. For eksempel er koronar-ulcus-kreft (overs. note: ulcus = celle-minus) den eneste mulighet for hjorten til å overleve to eller tre år lengre, inntil en ung hjort definitivt jager ham ut av reviret. (overs. note: "territoriet" er også en mulig oversettelse, men "revir" er tettere på tysk, Dr. Hamer bruker "Revier".)

Vi såkalt siviliserte moderne mennesker har generelt et forstyrret forhold til "sykdom". Vi ser den som en fiende eller som ondskap par excellence, som Guds straff osv. Det er alt sammen foreldede gammel-testamentlige forestillinger av en ganske primitiv verdensoppfattelse, som ser sykdom som noe ondskapsfullt, ikke-naturlig, hvor dyr ikke må ha en sjel, men kun er leverandører av kjøtt og pels, og hvor man kan ødelegge jorden etter forgodtbefinnende.

Kode-adferd er f.eks. noenlunde lik mellom mennesker og andre pattedyr, men hver rase har sin egen spesifikke kode-adferd.

Alt dette danner et harmonisk, kosmisk system, hvor hver art i siste ende står i et eller annet forhold til de andre arter, selv om det f.eks. kun er for å sikre, at et dyr ikke kan være farlig for et annet. En katt ville aldri løpe vekk fra ei ku eller en elefant, men den ville straks løpe vekk, hvis den langt vekke kan se en hund. Således har alle dyreraser og også menneskerasen gjennom mange millioner år lært å utforme sin kode-adferd, som den kan eller ville kunne leve med i sin økologiske nisje. En elling kan svømme fra den første dag i sitt liv, den behøver ikke å lære det. Andre ting skal den lære av mor-anden. En hjort vil f.eks. alltid oppføre seg i overensstemmelse med sin hjerne-kode og forsvare sitt revir, også selv om den aldri har sett en annen hjort før. Det er simpelthen "innbygget" i koden. Dette gjelder for utallige ting, som vi mennesker også ville gjøre intuitivt i henhold til vår hjernes opprinnelige kode (ur-kode), hvis vi ennå ikke er blitt denaturert av den såkalte sivilisasjon.

Noe så grunnleggende viktig som et barns fødsel er blitt håndtert av mennesker i millioner av år uten problemer. Moren visste alltid, ikke bare hvordan hun skulle føde sitt barn, nemlig i en huksittende stilling, hvilket er det mest fysiologiske, men hun visste også, at hun skulle klippe over navlestrengen og legge barnet til brystet etter å ha renset barnet først. Hvis man derimot ser en fødsel i dag, og med hvilken sofistikert dumhet naturens mest primitive regler bliver tilsidesatt - for slett ikke å snakke om fødselsinnledningen og det såkalte "keisersnitt", så kan man virkelig undre seg over, at nettopp disse mennesker hevder å være intelligente. Heldigvis har kvinner nylig vunnet retten til naturlig fødsel tilbake (fra de hovedsakelig mannlige leger)...

Selve utdannelsen av deres barn krever, at folk leser tykke bøker eller går på universitetet, for å lære noe rent intellektuelle såkalte pedagogiske metoder utenat, som normalt ikke fungerer i praksis. Enhver hunde-mor og enhver spurve-mor klarer det helt problemfritt og meget bedre uten universitet! Det er sannsynligvis ikke noe dyr på jorden som kommer i nærheten av den menneskelige sivilisasjons rase med hensyn til kode-feiladferd-dumhet (Code-Mißverhaltens-Dummheit).

Selv om vi trener flittig i å ignorere hjernens kode, er faktisk alle våre fornemmelser (følelser)1, beslutninger og handlinger avgjørende preget av denne kode-adferd. Men det verste inngrep i vår menneskelige kode-adferd er, hormonmanipulasjon. Ikke desto mindre er hvert DHS et nytt bevis på, hvor presist psyken korrelerer med konflikter, hjernen med Hamer Fokus og organene med "kreft"2. Det finnes ingen unntagelser, bortsett fra systematiske unntagelser, f.eks. hos venstrehendte.

Lovmessigheten i denne sammenheng (korrelasjon) og summen av alle sammenhenger (korrelasjoner) mellom alle skapningens levende vesener – f.eks. også mellom mennesker og "deres bakterier" – er sammenlagt Naturens Lov. Enhver overtredelse er en slags mord eller selvmord. Kun "trollmannslærlinger" kan i deres mangel på forståelse ønske å overtre denne Lov.

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Oversettelse: El Glauner


1 - Tysk: "Empfindungen"
2 - Overs. note: "kreft" = endring i organet, såkalt "sykdom"