En INTRODUKSJON til GERMANISCHE HEILKUNDE®

etter Dr. med. Ryke Geerd Hamer

Immunsystem -
hva er det egentlig?

I den konvensjonelle medisin (skolemedisin) betraktes ”sykdom” generelt som ”naturens feil”, som kollaps av det såk. ”immunsystem”, som noe ”ondartet” som prøver å ødelegge organismen, og derfor skal den med alle midler – med medisinsk-militær strategi – bekjempes og utryddes.

Man trodde også at ”immunsystemet” (uansett hva man forstilte seg var et immunsystem – i det minste en slags forsvarshær i kroppen) var svekket, så de dårlige små kreftceller eller mikrober kunne finne et hull hvor de kunne trenge inn i vevet og spre seg. Og så vil det handle om, at vi kan mobilisere vår kropps forsvarshær, det såkalte ”immunsystem”, mot den ondartede angriper-hær av mikrober eller likefrem kreftceller, som angivelig ønsker å ødelegge oss.

Men i Germanische Heilkunde® (tidligere: Ny Medicin, Germansk Ny Medicin) har jeg funnet ut av, at det slett ikke er noen ”sykdommer” i den forstand, som vi tidligere trodde var riktig – men at symptomene, som vi kalte sykdommer, er Naturens tofasede ”Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer” (SBS). Det vi har kalt "sykdom" (den antatte sykdom), representerer kun en fase av et SBS.

Alle såkalte sykdommer består av to faser (tofaset). Tidligere observerte vi omkring 1.000 sykdommer, da vi ikke forstod eller kjente disse sammenhenger. 500 av dem var kalde sykdommer, hvor pasienten hadde forsnevrede hudkar, var bleke og hadde tapt seg i vekt. De andre var 500 varme såkalte sykdommer, med feber, utvidede kar, god appetitt, men sterk trøtthet.

Alle disse antatte sykdommer ble betraktet som "sykdommer" i seg selv. De var beskrevet i våre lærebøker, og vi skulle lære dem utenat til statseksamen. Nå viser det seg, at intet av dette var riktig. De var kun halve ​​sykdommer, og derfor er der nå kun stort sett 500 Formålsbestemte Biologiske Spesialprogrammer (SBS) som består av to faser:

  •  Den 1. fase  er alltid den kalde, konflikt-aktive, sympatikotone stress-fase.
  • Den 2. fase hvis konflikten er løst, alltid den varme, konflikt-løste, vagotoniske helbredelsesfase.

Tredje Loven i Germanische Heilkunde® "Tumorenes og kreftekvivalentenes ontogenetiske system", inndeler alle såkalte sykdommer i henhold til kimlag-tilhørighet: det indre, midterste og ytre kimlag, som utvikler seg i begynnelsen av utviklingen av embryoet.

Hver celle eller hvert organ i kroppen kan ikke bare henføres til et av disse såkalte kimlag, men på grunnlag av utviklingshistorien tilhører hvert av disse kimlag også

  • en særlig del i hjernen,
  • en bestemt type konfliktinnhold,
  • en spesifikk lokalisasjon i hjernen,
  • en meget spesifikk histologi
  • og også spesifikke kimlag-relaterte mikrober.

Derutover har hvert SBS en meget spesiell Biologisk Betydning.

Vi hadde forstillet oss, at mikrobene er årsaken til såkalte infeksjonssykdommer, og vi trodde at det var innlysende, fordi vi alltid fant disse mikrober i tilfelle av såkalte infeksjonssykdommer. Men vi bare hadde glemt eller oversett den første fase av disse såk. infeksjonssykdommer, da disse antatte infeksjonssykdommer alltid ble innledet av en konflikt-aktiv fase. Og først når konflikten er løst, må disse mikrober bli aktive. Så mikrobene er ikke våre ”fiender”, men hjelper oss og ”arbeider” på vår kommando, på kommando av vår organisme, dirigert av vår hjerne.

La oss forstå mikrobene som tre grupper av arbeidere:

  • De som skal rydde opp i avfall (avfallsoppsamlere), mycobacterium tuberculosis, som f.eks. fjerner tarmens tumorer (av det indre kimlag) i helbredelsesfasen (kun cellenedbrytning!). Vi vil samtidig nevne, at mykobakteriene – i samme rytme som svulstene av gammel-hjerne-styrte organer av endoderm og (gamle) mesoderm – formerer seg i den konflikt-aktive fase, men kun „arbeider“ (er aktive) i den konflikt-løste fase (pcl-fase).
     
  • De som skal utjevne et bombekraterfelt (terreng-arbeidere). Virus (hvis de eksisterer1) som gjenoppbygger ulcera, dvs. bringer dem til nivået for det omliggende vev (celleoppbygning). Virus (hvis de eksisterer) finnes kun i helbredelsesfasen og kun hos Storhjerne-styrte organer i det ytre kimlag. Symptomer er: vagotoni, normalt feber, hevelse av epidermis (overhuden) eller slimhinner og faktisk kun hevelse av plateepitel-slimhinnen.
     
  • De som kun “bearbeider” organ-defekter (osteolyser, nekroser) av det midterste kimlag. Bakteriene som best kan sammenlignes med gravemaskiner som graver i en sammenrast hustomt, så der kan bygges et nytt hus; med andre ord, så organismen korrekt kan restituere defekten (celle-nedbrytning hhv. celle-minus og celle-oppbygning!). Men også her formerer bakteriene seg kun i helbredelsesfasen eller etter skader, hvor bakterier alltid er til stede.

Hvis der mangler de "spesielle mikrober", så forløper helbredelsesfasen (pcl-fasen) biologisk ikke optimalt, f.eks. non-A, non-B, non-C hepatitis. Levergangene, som er bekledt med plateepitel, og som endrer seg ulcerøst under den Biologiske Konflikt av revir-ergrelse2, således at utstrømningen av galle forbedres med en større diameter (= biologisk betydning), lukkes nettopp på grunn av hevelse. Konsekvens: Galle opphopes og kan ikke lengre renne ut. Hvis mange galleveier i leveren er påvirket samtidig, blir pasienten gul: icterus, gulsott, brun urin, lysegul misfarget avføring på grund av manglende gallepigment.

Men det er ikke virus som forårsaker hepatitis, som vi smarte leger trodde i vår enfoldighet, men vår organisme drar nytte av dem, hvis de eksisterer, for å optimere helbredelsesprosessen. Men det er alltid vår hjerne som bestemmer hvilke slag mikrober som må hjelpe oss og når de må hjelpe oss med bestemte oppgaver, og det er kun et bestemt slag som vår hjerne gir lov til å arbeide i et bestemt område.

Og på samme måte blir de angivelig patogene mikrober på hjernens kommando igjen til godartede, apatogene (overs. note: ikke sykdomsfremkallende) mikrober, som trekker seg tilbake til et sted i vår organisme, hvor de ikke forstyrrer, men hvor de kan bli reaktivert når som helst, når det er bruk for dem igjen. Og fordi vi ikke hadde visst det før, hadde vi ikke bare feilklassifisert alle såkalte sykdommer (SBS), men vi hadde naturligvis heller aldri vært i stand til å behandle en eneste pasient årsaksmessig korrekt.

Hvis nå mikrobene ikke er en hær av fiender, men en hær av venner som er planlagte symbionter og er kontrollert av organismen, hva er så det såkalte immunsystemet – en hær av ”dreperceller”, fagocytter, T-lymfocytter osv., støttet av en bataljon med serumreaksjoner ?

Eller formulert på en annen måte: Hva er der tilbake av det såkalte "immunsystem"? Svar: Kun fakta, ikke det påståtte system.

Fordi "immunsystemet" – dette uklare, udefinerte begrep, som anvendes vilkårlig, hva enten det dreier seg om den aktive eller den konfliktløste fase, eller om kreft, sarkomer, leukemi eller AIDS, eller om alle såkalte "smittsomme sykdommer" – eksisterer slett ikke i den forstand som det tidligere ble antatt.

Virus og T-lymfocytter sies også å være vesentlig involvert i den såkalte "immundefekt-sykdommen AIDS". Selve HIV-virus finnes dog aldri hos AIDS-pasienter. Ingen har noensinne observert obligatoriske sykdomssymptomer etter en såkalt HIV-infeksjon – som vi kjenner det fra meslinger eller røde hunder. Det er også meget merkelig at "AIDS", som en formentlig virussykdom skulle forholde seg helt annerledes enn alle andre virussykdommer, fordi de alltid gjelder som overstått, når antistoffprøven er positiv, dvs. når "sykdommen" allerede er overstått. Det sier seg selv, at sådanne tydelige symptomer naturligvis alltid medfører en hel rekke blod- og serumreaksjoner. Men da det ikke finnes noe "sykdomsbilde av AIDS", er det naturligvis åpnet opp for vilkårlig medisinsk diagnostikk:

Hvis en person ikke tester positivt for HIV og blir syk med f.eks. kreft, leddgikt, sarkom, pneumoni, diaré, demens, soppsykdom, tuberkulose, feber, herpes eller alle former for neurologiske symptomer eller nedsatt funksjonsevne, så er alle disse sykdommer helt normale såk. sykdommer i henhold til vår gamle oppfattelse av sykdom.

Men hvis den samme person har en positiv HIV-test, blir alle disse sykdommer fortolket som maligne "AIDS-symptomer" – man kunne nesten si: fortolket som "AIDS-metastaser" – hvilket betyr, at den uheldige "AIDS-pasient" snart vil dø en smertefull død.

HIV-virusene, som ikke eksisterer (den påståtte oppdager av AIDS, Montagnier, uttalte i et intervju med en spansk avis, at han aldri hadde sett et AIDS-virus!), ble primært forstått på den måten at pasientene som ble "rammet av den dødelige pest AIDS" til sist døde av kakeksi og panmyelophthisis, dvs. at de ikke lengre kunne produsere blod.

Vi finner også den samme prosess i knokkel-"kreft" eller bedre knokklesvinn-«kreft», dvs. osteolyser i skjelettet, som alltid medfølger panmyelophtisis (anemi) og den tilhørende konflikt – avhengig av lokaliseringen av den berørte del av skjelettet – er en bestemt "svekkelse i selvverd”-konflikt (SWE = Selbstwerteinbruch).

Helbredelsen av SWE er en callus-nydannelse av knokkelosteolyse (re-kalsifikasjon) med tegn på leukemi. Men kun folk som vet at de er hiv-positive, eller som tror, at de er hiv-positive, får "AIDS"!

Underlig nok er dette merkverdige fenomen ennå ikke undersøkt. Så det hele må ha noe å gjøre med psyken. For å være mer presis: Hvis folk først blir synlig syke, når de har fått vite at de er HIV-positive, så er det uunnværlig at man forstår hva som foregår i psyken hos en pasient som får vite, at han har en sykdom med en dødelighet på 50 %!

Likesom vi alltid var redde for kreft, fordi den var "ondartet", har vi også alltid vært redde for "ondartede mikrober".

Selv om det ikke er helt ubegrunnet å være redd for epidemier, skyldes det ikke mikrobene, men sivilisasjonen – og her igjen vår sivilisasjons mange feiltagelser.

Grunnleggende er der to muligheter vedrørende mikrober: Enten er mikrobene (i hver region) alle endemiske, dvs. alle mennesker bærer dem, ingen kan få "nye" mikrober, fordi alle allerede bærer de mikrober man kan få i regionen (overs. note: region Europa, Asia, Amerika, Afrika osv.), eller også forhindrer man gjennom "hygiene", adskillelse og vaksinasjoner folk i å bli påvirket av mikrobene eller deres konsekvenser i form av toksiner m.m. Det er den vei vår såkalte sivilisasjon forsøker å gå. Det er slik vår såkalte sivilisasjon forsøker å gjøre det. I naturen, hos dyr eller hos primitive folkeslag, finnes det stort sett ikke.

Vedrørende den såkalte "smitterisiko", især for eksotiske mikrober, kan vi si: Likesom vår organisme eller vår hjerne-computer ikke har noe program for biler, fly eller fjernsyn, er vår hjerne-computer ikke utstyrt til at vi reiser tusenvis av kilometer i løpet av noen få timer, ikke minst til helt andre klimasoner med andre mikrober. Det som er helt normalt for de mennesker som bor der, fordi de har bodd der siden deres barndom og dermed er tilvent til dette, er på ingen måte normalt for oss reisende.

Det såkalte immunsystem, som vi hadde forestillet oss som en slags hær i vår kropp, som ødelegger de "ondartede" kreftceller og de "ondartede" mikrober i et stort slag, eksisterer ikke i denne forstand. Sistnevnte svarer til den tidligere fullstendige uvitenhet om "sykdommenes" natur og den fullstendige manglende evne til korrekt å vurdere og klassifisere de mange fakta og symptomer fra det serologiske og hematologiske felt.

Vår nåværende skolemedisin, med sine utallige ubeviste og ubeviselige hypoteser, er en absolutt feiltagelse, og en brutal feiltagelse attpåtil. Selv om vi hadde funnet frem til korrekte undersøkelsesdata i skolemedisin, såsom blodtelling, laboratorieparametre eller endringer i hematopoiese osv. eller CT-skanninger, var det fullstendig feil hva vi hadde konkludert på bakgrunn av disse data og den behandling vi hadde foretatt på bakgrunn av disse. Således var dødeligheten for kreft i vår terapi (konvensjonell terapi) f.eks. 95 % etter 5 år. I Germanische Heilkunde er det stikk motsatte tilfelle, her er overlevelsesraten 95-98%!

Strengt tatt finnes der ikke noen "sykdom" i den betydning vi har lært på våre universiteter. Vi antok at de prosesser som vi har kalt "sykdommer", er feil fra "moder natur". F.eks. at det såkalte "immunsystem" (kroppens formodede forsvarshær) var blitt for svakt.

Men Moder Natur begår ikke feil, bortsett fra bevisste, tilsynelatende feil, som også har et formål, om enn noen ganger med negative konsekvenser for den enkelte, men til gavn for en større gruppe.

Copyright by Dr. med. Ryke Geerd Hamer
Norsk oversettergruppe


1 - Dr. Hamer trodde i de tidlige stadier av sitt forskningsarbeide (fordi det var slik det ble lært under hans studier), at såkalte virus eksisterte. Men han så dem alltid som hjelpere. I den siste fase av hans forskning var han sikker på, at organismen i den vagotoniske, restituerende fase av ektodermal vev, ikke hadde bruk for ytterligere hjelpere.

2 - overs. note: revir: område hvor en flokk dyr holder til. Revir gjelder i Germanische Heilkunde® også for mennesker. Biologiske Konflikter er arkaiske konflikter; revir-ergrelse, tysk: Revierärger